Illustrasjon av register

Vil Tvangslovutvalgets forslag bidra til økning eller reduksjon i tvangsbruken?

Tvangslovutvalget foreslår et langt snevrere tvangsbegrep enn det som nå inngår i tvangslovgivningen overfor mennesker med utviklingshemming. Skjønnsmessige reguleringer vil imidlertid sørge for at fag- og kontrollinstansenes handlingsrom forblir vel så store som i eksisterende lovverk.

Diagnoseavgrensning versus beslutningskompetanse

Dagens kapittel 9 i helse- og omsorgstjenesteloven gjelder mennesker med utviklingshemming. Tvangslovutvalgets forslag avgrenses til personer med manglende beslutningskompetanse. En kan hevde at endringen kan redusere antall personer med tvangsvedtak: En kan ikke lenge benytte tvang overfor mennesker med utviklingshemming som har samtykkekompetanse. En kan også argumentere for at antallet personer utvides. Det er ytterst vanlig at personer med utviklingshemming blir funnet ikke samtykkekompetente. Tvangslovutvalgets forslag vil også gjelde personer som ikke har utviklingshemming. Det er her nærliggende å tenke på personer med ervervet hjerneskade og personer med diagnoser i autismespekteret, uten utviklingshemming.

Når fagfolk vil benytte tvang for å unngå fare for vesentlig helseskade, så ligger det i dette at de samme fagfolkene mener at vedkommende ikke er beslutningskompetent.

Et snevert tvangsbegrep

Tvangslovutvalget foreslår et snevert tvangsbegrep, nemlig tiltak som innføres for å overvinne motstand. Unntaket er personsoner med store formidlingsproblemer hvor "objektivt betydelig inngipende tiltak" alltid skal regnes som tvang, uavhengig av motstand eller ikke. Jo mer en strammer inn tvangsdefinisjonen, jo færre tvangsvedtak skal en forvente.

Den stramme definisjonen av tvang har flere utfordringer med seg. Det å ikke protestere mot overmakten, kan være en fornuftig strategi som en ofte hører om fra pasienter i psykiatrien: Medisinert blir en uansett, derfor kan det være fornuftig å ikke protestere. Mange med utviklingshemming er vant med å bli styrt av tjenesteytere på alle livets områder. De har lært seg at det beste er å gjøre som en får beskjed om og ikke protestere.

Når "mindre inngripende tiltak" ikke lenger regnes som tvang, vil like fullt den enkeltes selvbestemmelse  svekkes. Forskjellen blir av svekkelsen av selvbestemmelse ikke registeres i form av tvangsvedtak. Forholdet kan bidra til en ytterligere åpning for "hverdagstvang".

Tvangslovverket har til nå vært lite regulerende

Antallet personer medtvangsvedtak etter helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 (tidligere sosialtjenestelovens kapittel 4a), har i økt med 355 prosent siden 2004. I tillegg kommer de som har vedtak etter pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 4a. Andelen med tvangstiltak varierer mye mellom fylkesmannsembetene. I Finnmark er det kun 0,6 prosent av de voksne med utviklingshemming som har tvangsvedtak. Østfold følger etter med 3,03 prosent. På topp finner en Hedmark med 12 prosent (se NAKUs nettside for beskrivelser). Den store variasjonen i omfanget av tvangsbruk, både geografisk og over tid, er slik en skal forvente når lovverket er rimelig skjønnsmessig. Skjønnsmessige begreper fører til at praksis regulerer lovverket vel så mye som lovverket regulerer praksisen.

Fra erfaringene med helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9, så vil Tvangslovutvalgets forslag vil kanskje først og fremst avhenge av helt andre forhold enn lovteksten. De ulike fagmiljøenes aksept for tvangsbruk samt forståelsen av sentrale begreper som beslutningskompetanse, fare for vesentlig helseskade, store formidlingsproblemer og andre skjønnsmessige begreper i lovverket, kan være det mest avgjørende for tvangstallene.

Jens Petter Gitlesen

27 oktober 2019

  • 2019-11-07 Iht forslaget, skal ikke lenger vedtak overprøves før den kan iverksettes. Og ikke alle vedtak om tvang, skal inn til nemda... Det vil bli mindre fokus på forebyggende tiltak. Er så vidt nevnt... Så fremt det ikke er kroppslig inngrep, skal det ikke være krav til formell kompetanse. Ved kroppslig inngrep, vil kravet være helsepersonell på fagskolenivå.. så er man optiker uten noe form for utanning i riktig felt og fag, er man likevel innenfor kravet. Kommunene vil spare mye på lønn, for det vil ikke være krav til høyskole. Laila Laursen
  • 2019-10-28 Jeg deler Irene Thorbergs bekymring fordi det kan være en indikasjon på forhold som ikke tåler dagens lys. En annen ting som bekymrer meg er at forbundsleder og bloggforfatter har hevdet at mørketall innenfor tvang og makt mot utviklingshemmede bærer preg av ryktespredning. I praksis betyr dette at forbundslederen tegner et glansbilde av brukerne som ikke stemmer med virkeligheten. Steinar Wangen
  • 2019-10-28 Jeg bekymrer meg over kommuner med få vedtak. Har de nok kompetanse, slik at det blir jobbet med mindre tvang? Og tror de at å bruke "sunn fornuft" og behandle folk som barn, ikke er tvang? Jeg bekymrer meg også for mulig mer tvang i hjemmet hos voksne utviklingshemmede og hos de med personlige assistenter. Har de fokus på lovverket og kompetanse samt avløsning når de blir slitne? Det er ikke krav til kompetanse i disse tilfellene og hva som er under rapportert tvang her, er vanskelig å etter se Irene Thorberg
  • 2019-10-28 Om tvangslovsutvalgets forslag vil bidra til å øke eller begrense tvangen er det umulig å si noe for NOUEN er fremdeles ute på høring med høringsfrist til desember. Det er viktig å huske at dette kun er et forslag og de vil neppe få gjennomslag for alt. Personlig er jeg ikke spesielt bekymret for om antall tvangsvedtak øker, snarere tvert i mot for det er et tegn på at registreringen blir bedre. Det som bekymrer meg er uhjemlet tvang for den registreres ingen steder og dermed inngår det som mørketall så jo flere vedtak jo lavere mørketall. Tilslutt: når det er snakk om skadeavvergende tiltak handler det om å hindre både selvskading og hindre at brukere skader andre personer og det er vel ingen som er uenig i det? Steinar Wangen
  • 2019-10-28 Tvang er grusomt.Og tvangsmedisinering som ofte følger det.Tusen takk for den store jobben dere gjør❤️🙏❤️ Karianne Dannemark

Tips noen om siden