Alf Anvedsen

BPA er ikke et pengesluk

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) fremstilles ofte som et pengesluk. Alf Anvedsen, mangeårig tillitsvalgt og tidligere nestleder i NFU, imøtegår disse argumentene.

Brukerstyrt personlig assistanse er ikke et pengesluk

Av Alf Anvedsen, tidligere nestleder i NFU

Det er ikke slik at BPA eller brukerstyrt personlig assistanse er et pengesluk slik man kan få inntrykk av i artikkelen i Haugesunds Avis 24. juli. Budsjettsprekken i Karmøy kommune skyldes underbudsjettering. Karmøy kommune skal ha ros for å ha økt rammen for tjenesteomsorg med 31,3 mill.kr. for å møte innbyggernes behov og rettigheter.

Med BPA kan alle mennesker uavhengig av funksjonsnedsettelse, leve et fritt og selvstendig liv! Dette er hovedbudskapet Inger Lise Haavik Dale vil formidle når hun formidler sin historie til avisens lesere. Hun vil ikke ta stilling til kommunens BPA-budsjett. Det er heller ikke hennes ansvar. Det er politikernes ansvar. Politikere er avhengige av informasjon fra administrasjonen.

Jeg er ikke spesielt opptatt av situasjonen i Karmøy, men artikkelen bør være en øyeåpner ikke bare for Karmøy-politikerne, men også for politikerne i vår region, ja i hele kommune-Norge. Det sutres over at Karmøy kommune har budsjettert med 4,3 mill.kr. til kjøp av BPA-tjenester og at årsprognosen viser at kommunen vil bruke nærmere 16 mill.kr. Det er ikke BPAs skyld. De som mottar tjenestene har ikke ramlet ned fra trærne. De er kjent fra kommunen fra før gjennom skoleforløp, tjenester som avlastning og støttekontakt, individuelle planer osv. Hvorfor ikke en mer systematisk kartlegging av behov for bolig, tjenester og BPA? Dette med tanke på utarbeidelse av lignende oversikt opplæringsetaten har når det gjelder barnehagebehov og behov for elevplasser ved hvert enkelt klassetrinn?

Skal politikerne i kommune-Norge kunne gjøre jobben sin overfor innbyggere med funksjonshemning må de skaffe seg bedre kunnskap om behov og rettigheter på området. Det holder ikke å drive med sammenligning av KOSTRA-tall kommunene i mellom. Den kommunen som driver med lavest kostnad er ikke nødvendigvis den kommunen vi bør sammenligne oss med. Det kan jo være en sammenheng mellom kvalitet og pris.

Så litt mer om merkostnaden på nesten 12 mill.kr. som helse- og omsorgssjefen i Karmøy kommune beklager seg over. Igjen, den skyldes ikke rettighetsfesting av BPA. Jeg vil tro at den hovedsakelig skyldes overføring av helse- og omsorgsoppgaver fra familien til kommunen. Dette har sammenheng med kommunens plikt etter Helse- og omsorgstjenesteloven og innbyggernes rettigheter etter Pasient- og brukerrettighetsloven.

Det er ikke slik at innbyggerne får rett til flere timer med BPA enn ved annen organisering, f.eks. fra hjemmetjenesten eller i bofellesskap med personalbase. Når det gjelder tjenester overfor innbyggere med utviklingshemning er det godt kjent at mange kommuner driver bofellesskap på et institusjonslignende vis. Tjenestemottakerne får kollektive tjenester, og ikke individuelle tjenester slik loven forutsetter. BPA-organisering gjør at kommunen må gi tjenestene på individuell basis. Her kan det ligge en merkostnad for kommunen.

12. august kl. 1800 til 2100 inviterer Brukerhuset for Helse Fonna regionen til et valgarrangement i Karmsundsgaten 77 hvor vi har invitert seks politikere fra forskjellige partier og kommuner i Helse Fonna regionen. Politikerne vil sammen med tre brukerrepresentanter utgjøre et panel. Det skal bli spennende å se i hvilken grad politikerne er kjent med funksjonshemmedes behov og rettigheter og hva de vil gjøre for å gi gode tjenester.

(Innlegget var opprinnelig på trykk i Haugesunds Avis den 2. august 2019. Gjengitt med tillatelse fra forfatter)

6 august 2019

  • 2019-08-10 Trist å høre om uheldige opplevelser. Jeg har vært arbeidsleder for min datters ordning i 10 år. Hun har utviklingshemming. Uten BPA har hun hatt et trist liv. Vi har prøvd den kommunale modellen. Den førte til passivitet, depresjon og eskalerende epileptisk aktivitet. Hun sa hun ville dø hvis hun måtte leve i det kommunale systemet. Vi har brukt ULOBA hele veien. Jeg har mange års ledererfaring fra forskjellige jobber. Jeg er imponert over ryddighet og enkle, men tilstrekkelige systemet i ULOBA. Berit Ovesen
  • 2019-08-09 Støtter erfaringene fra Berit Ovesen - de er dyrekjøpte. I tillegg kommer dette med interesse og kompetanse på kvalitet i tjenestetilbudet. Selv i min bydel - som av en eller annen merkelig grunn har fått ord på seg for å "være gode på kvalitet" ... er det mange andre ambisjoner som kommer foran mot dette å fokusere på kvalitet i tjenestetilbudet. Vår foreløpig siste boleder - den 10. ende i rekken - har jeg nå hatt 3-4 møter med og prøvd å etablere forståelse for en enkel og vanlig modell for kvalitetstekning: Plan-Do-Check-Act. Boligen kommer sjelden lenger enn "Plan"-stadiet. Klager man på kvalitetsproblemer, forsøker man å forbedre rutiner (altså Plan-fasen). Kvaliteten leveres i Do-fasen. Det er det lite fokus på. Eller på evaluaring av hva som skjer der - altså Check-fasen. Nå, etter et år kommer han tilbake og sier han kjenner igjen figurene jeg tegner og begrepene jeg bruker - fordi nå har de begynt å kurse bittelitt om kvalitetstekning for boledere i bydelen. Hurra. Hurra. Verden går framover, men det går tregt. Og uten BPA hadde mye stoppet helt opp. Truls Thirud
  • 2019-08-07 Saker med Aleris og tidligere sak med Uloba har vist at dette er en kynisk bransje hvor velferdsprofitörer tjener seg sökkrike på lovbrudd, ansatte er offer for sosial dumping mens brukere blir kjört til Plata for å ruse seg eller blir overlatt til seg selv. Steinar Wangen
  • 2019-08-07 BPA gir også mange arbeidsplasser og skatteinntekter til kommunen. For de som har behov for mye hjelp, kostnad over 1,2mill, dekkes 80% av overskytende av staten (fritt etter hukommelsen). Elfinn Færevåg
  • 2019-08-07 BPA burde aldri vært etablert som en rettighet fordi den i likhet med støttekontakttjenester er ekstremt lett å misbruke. Dette fordi det føres timelister. Det er veldig lett å føre opp timer som ikke blir brukt for systemet er basert på tillit. Det betyr at kommuner ikke kontrollerer timelister. Dem har heller ikke kapasitet til å følge opp tips så rettigheten må derfor avskaffes umiddelbart. Steinar Wangen
  • 2019-08-07 Jeg er tidligere lokalpolitiker og leder/nestleder i Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne gjennom mange år. BPA er en fantastisk ordning som har livets rett. Det er imidlertid slik at regelverket er innflukt og det er absolutt på sin plass med en politiker/administasjonens opplæring. I sin tid måtte jeg kjøre sak i kommunens kontrollutvalg som resulterte i full utelling for BPA brukerne. Etter mitt syn er NFU en organisasjon som bør inviteres til kommunale møter for å spre kunnskap. Jeg støtter for øvrig innlegget til Berit Ovesen som inneholder mange interessante betraktninger. Janet Gullvåg
  • 2019-08-07 BPA er billigere enn andre tjenester kommunen ytre. Kommunen gir et vedtak om antall timer. Timene koster kommunen en fast sats. Deretter er kommunens arbeid stort sett over. For andre kommunale tjenester gjør kommunen også et vedtak. Så må de rekruttere personalet, de må gi dem opplæring, lønn, pensjon og feriepenger. De må ansette ledere. Alle medarbeiderne må følges opp med medarbeidersamtaler og sykefraværsoppfølging. Det må lages arbeidsplaner, skrives timelister og utbetales lønn. Det må anskaffes turnussystemer, kvalitetssystemet, fag- og journalsystemer. Det må investeres i eller leies lokaler. Det må betales strøm og vedlikeholdsutgifter. Den totale timesatsen for alt arbeidet kommunen gjør, overstiger timesatsen til BPA. En sammenligning av timesats som betales til BPA-leverandøren med timesatsen til en kommunalt ansatt gir som vist et helt feil bilde. Alle kostnadene med en kommunal løsning må med. BPA tifradstiller CRPD. BPA-leverandøren gjør det samme som kommunen, men på en mer effektiv og mindre byråkratisk måte. Berit Ovesen

Tips noen om siden