Tore Hagebakken

Vår mann på Stortinget

– Over natten den 12. mars gikk Norge fra å være et velferdssamfunn, tilbake til eldre tiders familieomsorg, sier stortingsrepresentant Tore Hagebakken (Ap). Situasjonen medførte at stortingsrepresentanten ble kritisk til mange av smittevernstiltakenes iboende sosiale urettferdighet.

Stortingsrepresentant Tore Hagebakken (Ap) har gjennom mange år hatt et sterkt fokus på situasjonen til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Han var saksordfører for forslaget som resulterte i stortingsmeldingen «Frihet og likeverd». Tore Hagebakken har tatt opp et mangfold av saker angående mennesker med utviklingshemming. På NFUs landsmøte i 2016, ble Tore Hagebakken tildelt NFUs æredspris. I den senere tid har stortingsrepresentanten satt fokus på situasjonen til mennesker med nedsatt funksjonsevne i dagens smittesituasjon.

Hva var bakgrunnen for at du tok opp funksjonshemmedes situasjon i Stortinget?

– Over natten den 12. mars gikk Norge fra å være et velferdssamfunn, tilbake til eldre tiders familieomsorg. Mange med bevegelseshemming mistet den nødvendige assistansen og ble avhengig av familie og venner for å komme seg opp om morgenen og i seng om kvelden. De ble i praksis fengslet i sin egen leilighet. Myndighetene stengte ned tolk/ledsagertjenesten til døvblinde. Den informasjonen fikk ikke de som benyttet tjenesten fordi de ikke hadde tolk/ledsager. Utviklingshemmede ble underlagt besøksforbud, utgangsforbud og mange var isolert i egen leilighet hele dagen. Arbeidsplassen var stengt og dagtilbudet var stengt. Jeg hørte om eneforsørgere til hjemmeboende barn med store bistandsbehov som mistet alle tjenestene og som hadde full jobb. Det er ikke mulig å både drive omfattende bistand overfor egne barn i hjemmet samtidig med at en skal være på jobb. Når en får slike tilbakemeldinger, så må en som folkevalgt følge dem opp.

Dersom en skal begrense smittespredningen, så må en iverksette tiltak. Hva burde vært gjort annerledes?

– Smittevern er viktig, men en må tenke seg om og vurdere fordeler og ulemper med mulige tiltak også under epidemier. I kriser og kriselignende situasjoner hvor en må handle raskt, er det forståelig at det oppstår spesielle situasjoner som en ikke forutså, men at funksjonshemmede får problemer når tjenestene til funksjonshemmede stenges, er noe som en ikke trenger å være ekspert for å innse. Det var neppe nødvendig å stenge tjenestene til funksjonshemmede i kommuner og områder hvor det ikke var registrert smitte. Likestillings- og diskrimineringsombudet, Sivilombudsmannens forebyggingsenhet og Norges institusjon for menneskerettigheter advarte mot farene for menneskerettighetsbrudd overfor blant annet mennesker med utviklingshemming. Jeg har ikke registrert at henvendelsene er blitt fulgt opp.

– På NFUs nettsider var det skrevet om Helse- og omsorgsdepartementets forslag om nye lovparagrafer i smittevernloven som ville gitt utvidede muligheter for tvangsbruk overfor mennesker uten samtykkekompetanse.  Jeg tok saken opp i Stortingets helse- og omsorgskomite og mer enn antydet at Arbeiderpartiet ikke kunne støtte et slikt forslag. Slike inngripende tiltak krever grundig utredning. Heldigvis innså Helse- og omsorgsdepartementet. etter påtrykk fra NFU at ut i fra smittesituasjonen i landet, så trengte en ikke forhaste seg. En må alltid vurdere nødvendigheten av tiltak, sikre at effekten av tiltakene står i forhold til målsetningen og at tiltakene ikke er diskriminerende. Tiltakene må heller ikke komme i konflikt med menneskerettighetene som Norge har forpliktet seg til å følge. Når det gjelder mennesker som ikke forstår og heller ikke forholder seg til smittesituasjonen, så er det ikke tvangsbruk, men det å tilrettelegge og tilpasse både tjenestene og livssituasjonen for å unngå tvangsbruk som bør være hovedfokus, sier Tore Hagebakken.

– Smittevernloven ble revidert våren 2019. Jeg var saksordfører. Sakspapirene var omfattende og grundige. Det var lite partipolitisk strid. Det er heller ikke på dette feltet de partipolitiske skillelinjene går. Under revisjonen av smittevernloven var det spesielt fokus på tuberkulose og andre svært langvarige sykdommer som både er svært smittsomme og krevende å behandle. Svært få isoleres med tvang, så godt som alltid godtar folk at de må isoleres eller så makter en å legge tilrette uten bruk av tvangsisolasjon, slik at smittede ikke smitter andre. De siste 50 årene har vi knapt hatt behov for å isolere folk med tvang. Jeg er langt i fra overbevist om behovet for nye lovregler på feltet nå, sier stortingsrepresentant Tore Hagebakken som lover å følge utviklingen nøye.

Jens Petter Gitlesen

3 juni 2020

  • 2020-06-05 NFU har ansatte som jobber for private profitører. Anonym
  • 2020-06-04 Der private profitører (stiftelser)driver er det mye som ikke er som det skal. Bodil Sende
  • 2020-06-04 Mange funksj.hemmede har "Coronatilstander " hele året. Bodil Sende

Tips noen om siden