Forvirrende klargjøring fra Justisdepartementet - NFU Norge
Illustrasjon

Forvirrende klargjøring fra Justisdepartementet

De fleste vil ha problemer med å forstå at selvbestemmelse ikke betyr å bestemme selv. Justisdepartementet kom nylig med en klargjøring av forholdet mellom selvbestemmelse og det å bestemme selv. 

Vergemålsloven åpner for at vergen kan styre i strid med interessene til personen under vergemål dersom personen under vergemål er fratatt sin rettslige handleevne på feltet eller personen mangler samtykkekompetanse. Problemer oppstår når en person med full rettslig handleevne er fratatt sin samtykkekompetanse, kan personen da bestemme selv? Kan vergen overse personens selvbestemmelse og handle i strid med personens vilje?

Problemstillingen forverres ytterligere av Norges forpliktelser til å etterleve FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Konvensjonens artikkel 12 slår fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rettslig handleevne på lik linje med andre.

Problemstillingen ble første gang reist av stortingsrepresentant Kari Henriksen (Ap) i 2015 som spørsmål til justisministeren. Svaret var langt, slik som svar ofte er når departementet ikke kan eller ikke vil svare. Til tross for en besvarelse på fem A-4 sider, inneholdt besvarelsen ikke svar på spørsmålet. 

I mars 2018, kom imidletid justisdepartementet med en klagjøring av problemstillingen, denne gang over 12 A-4 sider. Hvis den som leser klargjøringen blir forvirret, så skyldes det ikke leseren. 

Justisdepartementets forsøker å overse at heller ikke lovlærde makter å løse uløselige problemer. Når lovverket ikke er konsistent med seg selv og heller ikke er i samsvar med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, så kan en heller ikke tolke seg frem til et slikt samsvar på en overbevisende måte.

Et par smakebiter:

Mot slutten av lovtolkningen, kan en lese: 

«... dersom loven skulle forstås slik at vergen kan foreta disposisjoner for en person uten samtykkekompetanse i strid med vedkommendes reelle vilje, ville det innebære at personer uten samtykkekompetanse har et svakere lovmessig vern for egen vilje enn personer som er fratatt sin rettslige handleevne. Vi viser til § 33 tredje ledd, som slår fast at vergen, dersom en person er fratatt den rettslige handleevnen, uansett skal «legge vekt på det han eller hun mener».

Har personen under vergemål full rettslig handleevne, så skal en altså vektlegge personens meninger. 

Fra lovtolkningens siste avsnitt, kan en lese:

«Ordlyden i § 33 annet ledd innebærer at hvis personen under vergemål ikke er i stand til å forstå hva disposisjonen innebærer, vil det at vedkommende motsetter seg den, ikke i seg selv være til hinder for at vergen gjennomfører den».

Mangler personen under vergemål samtykkekompetanse, så kan altså verge bestemme over personer som har full rettslig handleevne. 

Etter å ha lest justisdepartementets klargjøring, så synes uklarheten å være nøyaktig like uklar som før jeg leste fortolkningen. En står igjen med paradokset at de som har rettslig handleevne, har selvbestemmelse. Selvbestemmelse betyr imidlertid ikke at en kan bestemme selv. Skal en bestemme selv, må en ha samtykkekompetanse. 

Det essensielle spørsmålet består: Hvis selvbestemmelse ikke er å bestemme selv, hva er det da?

Jens Petter Gitlesen

8 mai 2018

  • 2018-05-10 Personlig synes jeg ikke vergemålsloven er spesielt problematisk for selv om alle gjør dumme valg fra tid til annen forstår man det og foretar nødvendige justeringer for å unngå gjentakelser. Det samme er ikke alltid tilfelle når det gjelder utviklingshemmede og da må en ofte veiledes mot brukerens vilje. Steinar Wangen
  • 2018-05-09 Det er en lang gråsone fra det å evne å bestemme selv - til det å ikke forstå hva det gjelder og ei heller forstå konsekvensene av ukloke valg. Men mange oppegående mennesker gjør også ukloke valg. Så blir dette mer og mer innfløkt: når vergen bare har begrenset eller ingen kjennskap til den det gjelder og det vedkommende på sett og vis kan uttrykke av egen vilje og mening. Hvis vergen heller ikke rådfører seg med de pårørende eller personer som arbeider hos den det gjelder og som kan forklare hva denne ønsker med bakgrunn i sin nære kjennskap til vedkommende, blir det vergens mening, holdninger og motiver som gjelder. Det kan få underlige utslag, det er visst nok av eksempler på det. Elfinn Færevåg
  • 2018-05-09 Dette er en sørgelig tilstand, vergemåls loven som i utgangspunktet skal ta vare på mennesker med nedsatt funksjonsevne, viser seg å ikke holde mål i viktige saker som selvbestemmelse og samtykkekompetanse. Dette må det ryddes kraftig opp i. Få lovverket i en grei og lesbart, forståelig måte. Slik at den fungerer som det er tenkt, nemlig å ta vare på mennesker med nedsatt funksjonsevne. Per Tollefsen.
  • 2018-05-09 Jeg har ikke finlest dokumentene, men synes dette er en spennende og viktig diskusjon som mange burde engasjere seg i. Her handler det om holdninger og jus i skjønn forening. Kan det være slik at en instans burde vurdere alvorligheten av det personen med rettslig handleevne og utviklingshemming motsetter seg at vergen mener skal gjennomføres? På lik linje med Kap. 4a? Lars Ole Bolneset

Tips noen om siden