Hedvig Ekberg

Vågåsaken kan få konsekvenser for de fleste

- Blir dommen i Vågåsaken stående, så kan kommunene flytte leietakere med bistandsbehov hvis de kan vise til planer om effektivisering av sektoren, sier NFUs generalsekretær Hedvig Ekberg.

NFUs generalsekretær Hedvig Ekberg er jurist av utdanning og har bistått i mange saker knyttet til husleieloven opp gjennom årene. Hedvig Ekberg uttrykker bekymring over lagmannsrettens dom i tvangsflyttingssaken fra Vågå.

–Blir dommen fra lagmannsretten stående, så går mange med utviklingshemming usikre tider i møte. Blant personer med utviklingshemming er det det å leie bolig det mest vanlige og utleier er i all hovedsak kommunen. I følge dommen fra lagmannsretten, kan kommunen kreve at leietakere flytter dersom det kan medføre effektivitetsgevinster av ett eller annet slag for kommunen, sier Hedvig Ekberg.

Husleieloven er ikke ny. Hvis retten har fulgt loven, så må muligheten for tvangsflytting ligge i dagens lovverk.

–Saken er prinsipiell. Det har ikke vært saker for domstolene hvor husleielovens regler skal forstås når det gjelder kommunal utleiebolig til mennesker som har behov for bistand til å skaffe seg ny bolig og behov for kommunale tjenester. Det har vært saker som gjelder om oppsigelser har vært rimelige, men da har det vært private utleiere. I disse sakene har leietager vunnet frem med argumentasjon rundt lange leieforhold, høy alder og sykdom. Argumentasjon som det kan virke som om lagmannsretten mener ikke skal gjelde når utleier er offentlig myndighet.

FNs funksjonshemmedekonvensjon skal jo være en beskyttelse. I artikkel 19 slås det fast at mennesker med nedsatt funksjonevne har rett til selv å velge hvor og med hvem de skal bo. Kan ikke funksjonshemmedekonvensjonen benyttes i denne saken?

–Da Høyesterett opphevet lagmannsrettens første dom og sendte den tilbake for ny behandling, så var dette blant annet fordi lagmannsretten ikke uttrykkelig hadde drøftet anførselen om brudd på CRPD artikkel 19. I lagmannsrettens nye dom er det en viss drøfting av artikkelen, men lagmannsretten kommer til at hensynet til kommunens planer om å effektivisere omsorgssektoren, veier tyngre enn hensynet til beboerne.

Hva mener du om slike vurderinger?

– De er en alvorlig trussel for de fleste voksne med utviklingshemming og betyr at kommunen kan flytte leietakere med bistandsbehov hvis de kan vise til planer om effektivisering av sektoren.

– FNs funksjonshemmedekomite uttrykte sin bekymring over reinstitusjonaliseringen i Norge og mangelen på planer og tiltak for å sikre at Norge etterlevde artikkel 19. Lagmannsrettens dom går den motsatte veien når de skriver at «det legges til grunn at man i nyere tid har blitt mer bevisst på de fordeler som kan oppnås ved å samle likeartede brukergrupper».

Lagmannsretten dømte hver av de tre i Moavegen til å betale rundt 150.000 kroner til kommunen i saksomkostninger. I tillegg til å måtte betale egne saksomkostninger. I praksis betyr vel det at personer med trygden «Ung ufør» ikke har anledning til å få prøvd saker for retten?

–Det er uforståelig at de tre beboerne ble dømt til å dekke kommunens sakskostnader. Tvistelovens § 20-2, 3. ledd, pkt. c, slår fast at en kan fritas fra å dekke motpartens sakskostnader dersom saken er av velferdsmessig betydning og styrkeforholdet mellom partene er forskjellig. Jeg mener begge vilkårene for fritak fra å dekke kommunens sakskostnader er tilstede. Dessverre var ikke lagmannsretten enig i det. Vi får håpe at Høyesterett ser urimeligheten. Det synes svært urimelig at når det gjelder å bli fratatt sitt eget hjem, så har lavt trygdede liten mulighet til å få saken rettslig vurdert, sier Hedvig Ekberg.

Jens Petter Gitlesen

 


Ønsker du å støtte beboerne i Moavegen bofellesskap som Vågå kommune vil tvangsflytte? Beboerne ble idømt kommunens sakskostnader på drøyt 440.000 kroner av lagmannsretten. En anke til Høyesterett koster også penger, – alt for mye for dem som har vært trygdet hele livet. Bidrag kan gis til:


Bakkontonummer 1506.09.27097
Vipps # 524990 (Husk å trykk "kjøp og betal" før søker på nr.)

3 januar 2020

  • 2020-01-03 All honnør til de som orker den tunge, juridiske veien for å kreve sin rett! Det er skandaløst hvis denne dommen blir stående. Som mor og verge har jeg vært i tilsvarende situasjon for 10/15 år siden. Jeg mottok en dag et brev fra kommunen der det sto at tjenestetilbudet ble flyttet til en annen adresse (bokollektiv) om 2 uker. Jeg ble selvsagt sjokkert og forbanna. Hva gjør man i en slik situasjon? Jeg må ha gjort noe som virket, for temaet har aldri kommet opp igjen. Jeg kontaktet lokal presse som lagde et førstesideoppslag om saken. Det ble endel støy. Men jeg fikk mange støtteerklæringer, og folk jeg iķke en gang kjente ville stå opp for fysisk å hindre tvangsflytting. Det funka! Klart kommunen ikke ønsket en ny "Alta-aksjon" på agendaen. Så uavhengig av jussen har vi borgermakt, om nødvendig. Heldigvis! Bente Andersen
  • 2020-01-03 Dette er en sak som opprører. Både sett fra en likestillings- og et menneskerettighetsperspektiv. Er det slik at vår gruppe er fratatt alle rettigheter? Hvilken annen gruppe i Norge kan flyttes rundt etter kommunens forgodtbefinnende? Berit Ovesen
  • 2020-01-03 Jeg synes å se en sammensmelting av det å leie en bolig fra den samme som yter tjenestene. DET burde vi ha sett for 20 år siden, eller for 10 år siden. Når kommunen som tjenesteleverandør står så sterkt og når vi samtidig kan se at "folk flest" inklusive "fagfolk" mener å forstå at mennesker med utviklingshemmming bør bo på institusjon er neste mulighet en "omstart". av reformarbeidet. Tore E. Olsen
  • 2020-01-03 Flott dere belyser dette fra et juridisk ståsted. I tillegg kommer alle de andre konsekvensene vi kjenner til gjennom bla Tøssebro sin forskning. I slike saker er jeg alltid nysjerrig på hvorfor det har ført til en så stor konflikt? Hva har prosessen forut for vedtaket til kommunen vært? Er leietakerne og deres pårørende tatt med på råd, er det informert på en måte de kan forstå og er deres synspunkter tatt på alvor... er dette dokumentert av kommunen? - hvis ikke, er dette også brudd på norsk lov! Det hadde vært interessant å høre hva du Hedvik mener kommunen skal gå frem for å ivareta både egen utvikling og leietakerens interesser... har vi et godt nok lovverk? Et annet forhold som berøres i denne sammenheng er de erfaringene tjenestemottakerne har med kommunale tjenester. Data jeg sitter på viser at mange er kritiske til tjenestene de mottar og at det er store forskjeller mellom tjenestestedene. Dette er kanskje vel så viktig i denne sammenheng? Britt-Evy Westergård

Tips noen om siden