Marit Moen (til venstre), Frøydis Schjølberg (i midten) og Marie Kongsli Kleiven

Rapport fra Vågå

Det var interessant, koselig og lærerikt å besøke Vågå kommune og de tre personene med utviklingshemming som kommunen vil tvangsflytte.

Jeg har lenge tenkt å ta turen til Vågå, se på forholdene og treffe Frøydis, Marie og Marit, de tre som står rakrygget mot kommunens forsøk på å tvangsflytte de tre beboerne i Moavegen bofellesskap. Jeg tok toget til Otta, hvor Frøydis tok imot meg. Etter en drøy halvtime var vi hjemme hos Marie i Vågåmo. Kremet jordskokksuppe og ferske rundstykker ventet, før det ble kaffe.

Kommunens oppgave er ikke å ta fra folk deres hjem

Gode og mette, samlet vi oss i en krok i stuen med litt for dårlig lys til å skape gode videoopptak. Samtalen gled raskt over til tvangsflyttingssaken. Frøydis Schjølberg er verge til to av beboerne i Moavegen. Hun ønsker å forhindre tvangsflyttingen kort og godt fordi beboerne har det godt og trives i Moavegen hvor de har bodd lenge, tilpasset seg og er blitt godt kjent med tjenesteyterne. Når mennesker med store kognitive funksjonsnedsetteler omsider har tilpasset seg et bosted, deres naboer og tjenesteyterne, så skal en være fornøyd med situasjonen og ikke eksperimentere med unødig flytting eller annet som kan ødelegge situasjonen som beboerne har tilpasset seg.

Frøydis Schjølberg (til venstre), Marit Moen (i midten) og Marie Kongsli Kleiven (til høyre).

Moavegen bofellesskap er i samsvar med slik Stortinget har sagt at bofellesskap skal være

Etter en natt på Vågå Hotell, frokost, en del kopper kaffe og besvarelse av e-posthenvendelser, ble jeg plukket opp av Frøydis, Marie og Marit. Vågåmo har et kompakt sentrum og vi kjørte noen hundre meter til Moavegen bofellesskap. Utvendig er bofellesskapet som en stort ordinært bolighus av den typen som en finner i byggefelt fra 1980 og 1990-tallet. Den som har lest Husbankens rundskriv fra 1990-tallet, vil se at Moavegen bofellesskap ligger godt innenfor retningslinjene fra den gang.

Moavegen bofellesskap

Moavegen bofellesskap

Bofellsskapet består av fem leiligheter og fellesstue. To av leilighetene står tomme. Med unntak badet i en av de ubrukte leilighetene, er leilighetene av god standard. To av leilighetene er tilpasset bebore med større bevegelseshemming og det er løfteskinner i taket.

Leilighet i Moavegen bofellsskap

Leiligheten i Moavegen bofellesskap er av nøktern, god standard og godt tilpasset beboerne med større bevegelseshemming.

Måltidene lages og innstas stort sett i beboernes egne leilighet, men i helgene er det felles middag. Beboerne er godt kjent med tjenesteyterne som gjennomgående har jobbet svært lenge i bofellesskapet. Beboerne er nesten like godt kjent med dem som besøker de andre beboerne. De er kjent med hverandres vaner, uvaner og særtrekk. Stemningen i Moavegen bofellesskap er rolig og avslappet.

Når jeg var på besøk, hadde disket vergene opp med kaffe, kaker, marsipan og sjokolade og skapte spesiell hygge i fellesstuen. Beboerne kom og deltok i kaffekosen.

Troen på stordriftsfordeler og effektiv drift

Når Vågå kommune vil tvangsflytte beboerne i Moavegen, så kommer det av at kommunen tror de kan spare penger og få mer effektiv drift av tjenestene hvis beboerne flyttes til Finntunet, kommunens nye omsorssenter. Alle som har lest Kittelsaa og Tøssebro vet at det ikke er stordriftsfordeler ut over en liten mulig besparelse med nattevakt. Derimot er det ulemper med mer uro og mange tjenesteytere. Men de ansvarlige i Vågå kommune har neppe lest rapporten fra Kittelsaa og Tøssebro.

Finntunet omsorgssenter

Marit Moen (til venstre), Frøydis Schjølberg (i midten) og Marie Kongsli Kleiven (til høyre) fremfor Finntunet omsorgssenter.

Finntunet er et nytt bygg av god standard med 12 leiligheter. I dommen fra lagmannsretten, ble det trukket frem at Finntunet kun ligger 800 meter fra Moavegen bofellesskap. Det meste i Vågåmo ligger nært hverandre. Men for beboerne i Moavegen som ikke orienterer seg selv utendørs, så er 800 meter omtrent det samme som 800 kilometer. Dommeren i lagmannsretten hadde glemt at avstandene kun er korte for dem som ferdes.

Frøydis Schjølberg, verge til to av beboerne i Moavegen bofellesskap, viser og beskriver Finntunet omsorgssenter hvor Vågå kommune vil tvangsflytte beboerne i Moavegen

Mot slutten av dagen ble det kaffekos i Moavegen bofellesskap sammen med beboerene, før turen gikk med bil til Otta og og tog til Oslo.

Kaffekos i Moavegen bofellesskap

Kaffekos i Moavegen bofellesskap

Jeg forsto lite av Vågå kommunes iver etter å tvangsflytte innbyggerne før jeg kom. Etter besøket fremsto Vågå kommunes iver enda mer absurd og umenneskelig. Vi får håpe at Høyesterett overprøver lagmansrettens dom. Beboerne i Moavegen har aldri fått velge hvor og med hvem de skal bo. De er blitt tildelt et alternativ av kommunen. Det kan ikke være slik at kommunens ønsker om å tvangsflytte mennesker med utviklingshemming for å realisere ikkeeksisterende effektivitetsgevinster skal veie tyngre enn det å kaste utviklingshemmede ut fra det som har vært deres hjem i 28 år.

Takk til Frøydis, Marie og Marit for et interessant og lærerikt besøk. I stedet for å gå til rettsak mot de tre beboerne i Moavegen ved deres verger, burde kommunen verdsatt deres innsats og respektert innbyggere med utviklingshemming. Frøydis, Marie og Marit fortjener honnør for sin innsats både overfor de tre beboerene i Moavegen og for sin kamp mot tvangsflytting av utviklingshemmede. Blir dommen fra lagmannsretten stående, så vil flere kommuner sette fart i tvangsflyttingen.

Jens Petter Gitlesen

 


Ønsker du å støtte beboerne i Moavegen bofellesskap i Vågå kommune med kostnadene til domsstolsbehandlingen, så kan du enten gi bidrag til:

Bakkontonummer 1506.09.27097

eller

Vipps # 524990 (Husk å trykk "kjøp og betal" før søker på nr.) 

30 november 2019

  • 2019-12-02 Tore E. Olsen. Det er en fordel å lese gjennom og forsikre seg om at en forstått det som står før man undertegner en avtale. Det har åpenbart ikke vergene gjort. Det kan man til en viss grad forstå for verger består ofte av pårørende som ikke har spesielt kjennskap til lover, regler, plikter og rettigheter. Det som derimot er uforståelig er at NFUS egne jurister åpenbart ikke har bedt om å få lese igjennom leieavtalen. Jeg håper utviklingshemmede snart får sin egen organisasjon. De totale saksomkostningene står i dommen som forbundslederen har linket i denne bloggen. Steinar Wangen
  • 2019-12-02 Hva ble de totale saksomkostninger i denne saken? Kristin Spachmo
  • 2019-12-02 Jøss. Ja, en må være våken når man leier et sted å bo. Man er vel så glad for å få tak i noe at man ikke tenker framover. Tore E. Olsen
  • 2019-12-02 Ja det står i dommen som forbundslederen har linket. Steinar Wangen
  • 2019-12-01 Bra Steinar Wangen. Du skrev at det var medtatt i leieavtalen fra begynnelsen at boligen måtte fraflyttes hvis utleier skulle bruken den til annet formål på et tidspunkt fram i tid. Er det riktig oppfattet av meg? Tore E. Olsen
  • 2019-11-30 Du har ikke tatt feil for i dommen står det at boligen deres skal omdisponeres til annet formål. Dette ble tatt inn i leieavtalen når dem flyttet inn. Det betyr at de ikke vil få noen tjenester der de nå bor fordi boligen skal benyttes til noe annet enn tjenester til utviklingshemmede. Steinar Wangen
  • 2019-11-30 Hei Steinar Wangen. Jeg må ha tatt feil et sted. Du nevner, slik jeg tolker det, at retten til å velge hvor man skal bo og med hvem er avhengig av at man får lovpålagte tjenester. Slik jeg har forstått dette så skal man ha disse tjenesten der man velger å bo. Tore E. Olsen
  • 2019-11-30 I flere bloggartikler på NFU bloggen har forbundslederen opplyst om CRPDS artikkel 19 som sier at personer med nedsatt funksjonsevne har rett til å velge hvor man vil bo og hvem man vil bo sammen med. Denne artikkelen ble det tatt stilling til i siste runde i lagmannsretten som forbundslederen har linket. Lagmannsretten fastslår at en viktig forutsetning for å kunne benytte seg av denne retten forutsetter at utviklingshemmede får de tjenester man har krav på etter loven. Altså ingen regler uten unntak. Dette unntaket burde forbundslederen opplyst om på et tidligere tidspunkt. Når han ikke gjør det har han ganske enkelt ikke gjort jobben sin. Personlig må jeg innrømme at jeg ikke med min beste vilje klarer å se hva som er problemet med denne saken for i dommen kommer det frem at de tre utviklingshemmede som bor sammen i dag fremdeles skal bo sammen, de skal flytte kun noen få meter og i tillegg får de med seg tjenesteyterne så miljøet blir det samme som det alltid har vært. Da synes jeg ansvarsreformen var langt mer problematisk. Den gangen måtte utviklingshemmede som hadde bodd på institusjon i flere tiår flytte til andre kommuner og landsdeler de overhode ikke hadde noe forhold til fordi moren bodde der da den utviklingshemmede var 16 år. Den gangen mottok departementet et ønske om at den utviklingshemmede selv måtte få bestemme hvor de ville bo. Departementet uttalte at de skulle se på søknaden men samtidig ble det understreket at det var viktig å spre de utviklingshemmede. Da snakker du virkelig om et forkrøplet menneskesyn. Den gangen hørte man ingenting fra daværende NFPU. Disse forholdene er dokumentert i en dokumentar produsert i et samarbeid mellom Empo TV og Ridderne AS. Når man ser Vågåsaken og sammenligner den med ansvarsreformen som begge handler om retten til å bo hvor man vil fremstår NFUS dobbeltmoral som rimelig tydelig. Tidligere leder for sosialkomiteen på stortinget avdøde John Ingolf Alvheim (Frp) fortalte i et debattprogram at stortinget hadde fått en rapport som konkluderte med at med at to av fem fikk det være etter verre etter utflytningen av institusjonene hvor flere av dem ble sterkt traumatiserte. Steinar Wangen
  • 2019-11-30 Mange takk for at jeg fikk lov til å få saken så fint opplyst. Forhold som "drift" av et privat hjem høres ukjent ut. Det må være utslag av et forkrøplet menneskesyn som vektlegger forhold jeg leste i domsprimissene. "Rapport fra Vågå" viser hva høyesterett har å forholde seg til. Lykke til! Tore E. Olsen

Tips noen om siden