Hanne Bjurstrøm

Ber Randaberg skrinlegge institusjonsplanene

–Jeg henstiller Rådmannen i Randaberg kommune til å trekke forslaget, skriver likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm i forbindelse med kommunestyrets behandling av nedleggelse av eksisterende bofellesskap og etablering at et nytt stort bofellesskap.

 

 

 

Til Rådmann i Randaberg kommune

Fra Likestillings- og diskrimineringsombudet

 

Til kommunestyret i Randaberg kommune

Sak nr. 2020/1006 Plan for bruk av eksisterende bygningsmasse

Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) håndhever ikke enkeltsaker etter diskrimineringslovgivningen, men det er vårt mandat å arbeide for likestilling og mot diskriminering på grunnlag av blant annet funksjonsevne, herunder utviklingshemming. Vi har også tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter bl.a. FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).

Vi viser til det foreliggende forslaget om å samlokalisere beboere i Dalen og Sentrum bofellesskap sammen med 13 andre utviklingshemmede som i dag i varierende grad mottar kommunale tjenester, til dagens Vistestølen sykehjem hvor det planlegges totalt 21 boenheter.

Ombudet vil advare mot en slik samlokalisering og institusjonalisering av utviklingshemmede. Vi kan ikke se at kommunen i sin behandling har vurdert forslaget opp mot nasjonale målsettinger og retningslinjer eller FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter. Kommunen har heller ikke tatt hensyn til det kommunale råd for funksjonshemmede og funksjonshemmedes interesseorganisasjoners sterke innvendinger mot forslaget. Vi er bekymret for institusjonens størrelse, men også for at kommunen vil samle beboere med ulik alder og funksjonsutfordringer med begrunnelse i at de alle er utviklingshemmet i variert grad. Det kan synes som kommunen ensidig har vektlagt behovet for innsparinger.

Prinsippene om normalisering og selvbestemmelse

Hensikten med ansvarsreformen fra 1991 var å integrere mennesker med nedsatt funksjonsevne i samfunnet og legge til rette for en mest mulig normal hverdag basert på egne behov. Dette gjennom å blant annet bygge ned institusjonene.  De grunnleggende målsetningene om normalisering og hensyn til individuelle behov og preferanser er blitt videreført i nasjonalt lovverk som pasient- og brukerrettighetsloven, helse- og sosialtjenesteloven og likestillings- og diskrimineringsloven, og i Konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter hvor prinsippene om ikke-diskriminering og selvbestemmelse står sentralt.

Normaliseringstanken gjenspeiles også konkret i nasjonale retningslinjer i rundskrivet Boligsosialt arbeid under 4.5 Fra institusjonsomsorg til selvstendig botilværelse:

Sosialtjenesteloven bygger på hovedprinsippet om at tjenestemottakeren disponerer en bolig og mottar tjenestene i eget hjem. Tjenestene skal knyttes til den enkelte person og ikke til boligen. Dette gjelder selv om tjenestemottaker har behov for døgnkontinuerlige tjenester etter sosialtjenesteloven og uavhengig av årsak til tjenestebehovet.
 

Kommunen skal arbeide for likestilling og ikke-diskriminering

Nasjonale føringer er ikke bestemmende for den konkrete organiseringen. Kommuner har likevel -  til tross for kommunalt selvstyre - ansvar for å sikre forsvarlige tjenester og oppfylle internasjonale forpliktelser. Kommunen har også en selvstendig aktivitetsplikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering.

Rådmannen begrunner institusjonaliseringen av utviklingshemmede med økonomi. Forskning viser at det er lite å hente med stordriftsfordeler.  Ved større enheter synker den faglige kvaliteten, tjenestenes kvalitet og hensynet til den enkeltes behov og dermed også beboernes livskvalitet. Det eneste som øker er risikoen for økt sykefravær, gjennomtrekk av personalet, større grad av ansvarsfraskrivelse og fragmenterte tjenester.

Etter vår vurdering kan ikke kommunen gjøre unntak fra plikten til å yte nødvendige tjenester i eget hjem, sette til side retten til selvbestemmelse under henvisning til at tilbudet blir for kostbart. Så vel nasjonale retningslinjer som FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne taler for at hensynet til rett til selvbestemmelse og å leve integrert i samfunnet må ivaretas.
 
Jeg henstiller Rådmannen i Randaberg kommune til å trekke forslaget, men forutsetter uansett at brevet gjøres kjent og sendes kommunestyret før behandling.


 Med hilsen

Hanne Bjurstrøm                                     Eli Knøsen
Likestillings- og diskrimineringsombud                                     Fagdirektør
10 juni 2020

Tips noen om siden