Special Olympics

Hvor finner vi de usynlige i en kultur hvor vi løfter frem vinnere?

Hva skal idrettsbevegelsen vær? Hvem skal den omfatte? Leder av NFU VIken fylkeslag, Nordis Vik Olaussen mener det er på tide at idrettsbevegelsen også setter fokus på mennesker med utviklingshemning.

Av Nordis Vik Olausson, leder NFU Viken fylkeslag

En visjon kan gjerne være en drøm. Men aldri en så fjern drøm at det ikke er realistisk å strekke seg etter den. Norges idrettsforbund har som sin visjon; Idrettsglede for alle. For ytterligere å forsterke dette er det i senere tid uttrykt; Idrettsglede for absolutt alle! Her ligger en erkjennelse i at det fortsatt er grupper i samfunnet som ikke er med i den organiserte idretten. Barn fra lavinntektsfamilier. Mange av våre nye landsmenn. Personer
med nedsatt funksjonsevne og utviklingshemmede.

Det er ingen tvil om at vi som er engasjert i idretten på et eller nivå slutter oss til denne drømmen. Utenforskap klinger dårlig blant ellers så fagre ord om sunn idrettsglede og forebyggende folkehelse hos det norske folk. Likevel. Noen erkjennelser bør vi gjøre oss.

Satsning og tilbudet innen paraidrett bør være en slik erkjennelse. Para er den internasjonale betegnelsen på idrett for så vel bevegelseshemmede som utviklingshemmede. Begrepene som i seg selv inneholder svært store variasjoner hos den enkelte, i graden av nedsatt funksjons- og/eller utviklingshemming. Paralympics, Deaplympics og Spesial Olympics er
internasjonale arrangementer for henholdsvis personer med fysiske funksjonsnedsettelser, døve og utviklingshemmede.
Det er kun i Norge vi er organisert slik, i ett forbund, med en tanke om felles idrettsglede for absolutt alle.

Paralympics

Paralympics er godt kjent i Norge. Kanskje først og fremst for imponerende og stolte øyeblikk som flere av våre olympiske og paralympiske helter har gitt oss. Jesper Pedersen, Aida Husic Dahlen og Birgit Skarstein er blant dem. For å nevne noen.

Special Olympics World Games

Special Olympics World Games for personer med utviklingshemming har derimot aldri vært arrangert i Norge. Vi har som nasjon ved flere anledninger sendt utøvere til denne konkurransen. Norges idrettsforbund skal på sitt ekstraordinære idrettsting i oktober 2021 ta stilling til et forslag om å utrede om Norge skal søke et slikt arrangement, fremmet av tre idrettskretser på Vestlandet. Idrettstyret støtter ikke forslaget og anbefaler et alternativt
forslag der man nedsetter en prosjektgruppe, i perioden 2021-2023, for å utarbeide en ny og tydelig strategi for arrangementer og retning for paraidrett. Et
Paradigmeskifte.

Noen ganger tror jeg vi gjør vi ting for komplisert. Andre ganger kler vi oss med keiserens nye klær uten at vi er klar over det. Trenger vi virkelig en ny strategi for paraidrett? Trenger vi virkelig en ny utredning innenfor et område som vi har utredet mang en gang tidligere? Kan vi ikke bare fortsette å gjøre mer av det vi vet fungerer?

Norges idrettsforbund og særforbundene får offentlige midler for å etablere og stimulere til tilbud for denne gruppen allerede. Noen idretter er flinke, andre er fraværende. Kan vi ikke lære av de som får gode resultater og videreføre tiltakene? Der det er vilje, finnes det løsninger.

Det er politisk korrekt å inkludere utenforskap i vårt velferdssamfunn og personer med nedsatt funksjonsevne møtes som oftest med sympati og det er mange midler i omløp fra ulike hold. Penger er viktig. MEN. Penger alene løser ikke utfordringen. Den største ressursen i arbeidet med utviklingshemmede er TID. Tid til tilstedeværelse. Forutsigbarhet og trygghet i
form av kjente omgivelser og trenere. Tålmodighet til repetisjon. Evnen til å se individet og den enkeltes behov. En strategi på toppen fører heller ikke til mer tid på grasrota.

De usynlige fortjener også plass

Er det plass til de usynlige i en kultur som løfter frem vinnere? Ja, jeg tror det. Norges idrettsforbund er vår desidert største arena for barn og unge og vi har et felles ansvar i å bidra til inkludering i praksis. Stol på det enkle. Stol på medmenneskelighet. Vis oppmerksomhet til personer som løfter seg, tross utfordringer. La det gå sport i å gi en hjelpende hånd, også der hvor blitzlampene er fraværende og medaljene ikke er like edle.

Om idrettstinget ikke engang ønsker å utrede muligheten til å søke om å arrangere Special Olympics World Games vil vi gå glipp av en unik mulighet til å vise inkludering i praksis. Idrettstinget har nå en gyllen anledning til å si ja til en utredning, det er ikke et ja til selve arrangementet. Men et stykke arbeid som må gjøres for en senere beslutning.

Uavhengig av vedtaket nå, bør det konkluderes med at allerede øremerkede midler, samt nye friske midler, benyttes til forutsigbar aktivitet i lokal- og nærmiljø for personer med utviklingshemming. Det kreves mer tilrettelegging for vår gruppe og tilbudet skiller seg noe fra ordinær frivillighet ved at det er behov for dedikerte ressurser, spesialkompetanse og kanskje i tillegg et godt hjerte.

Det vi ønsker, det får vi til. Sammen er bedre enn alene. Special Olympics kan være en måte å synliggjøre nettopp idrettsglede for ALLE.

NFU ønsker å være med å bidra til at vi oppnår målet om flere på laget. Nå!

(Artikkelen var opprinnelig på trykk i Romerike Blad den 15.10.21. Gjengitt med tillatelse av forfatter)

 

15 oktober 2021

  • 2021-11-23 เว็บ88 Want to get rich Come and play casino เว็บ88

Tips noen om siden