T4 programmet, illustrasjon

Opphavet til Nazistenes folkemord mot funksjonshemmede

Nazistenes umenneskelige folkemord mot funksjonshemmede var ikke mer umenneskelig enn at det ble utøvd av mennesker. Starten på eutanasiprogrammet var til forveksling lik argumentasjon som en ofte hører den dag i dag, argumentasjon som i stor grad regnes som stueren.

Gerhard Kretschmar ble født den 29. februar 1939. Gutten var blind, manglet en arm og deler av en fot. Det ble spekulert i om gutten hadde en utviklingshemning. Såpass ung som gutten var, kunne en neppe si noe meningsfult om den saken i 1939. Guttens far, Richard Gerhard Kretschmar brakte sin sønn til sykehuset i Leipzig, våren 1939 da Gerhard Kretschmar var en måned eller to. Faren ville at legene skulle føre Gerhard inn i "den evige søvn" nettopp fordi sønnen aldri ville få et leveverdig liv. Legene nektet å utføre barmhjertighetsdrapet fordi det var ulovlig.

Herr Kretschmar fant lovverket urimelig og skrev brev direkte til Hitler for å få opphevet de legale hindringene  for barmhjertighetsdrap av spedbarn. Hitler sendte da sin livlege, Karl Brandt, for å se til Gerhard Kretschmar. Livlegen konstaterte at barmhjertighetsdrap var faglig forsvarlig og Gerhard Kretschmar ble drept den 25. juli 1939. Fra og med den 18. august 1939, startet kartleggingen av barn med tilstander som ikke ville gi leveverdige liv. Slik var starten på Hitlers T4 program.

I den offisielle delen av T4 programmet, regner en med at 70.273 personer ble drept. Under Nürnberg-prosessen fant en bevis for at programmet fortsatte i andre former og at totalt 275.000 ble drept under T4 programmet. Saken er godt opplyst, blant annet av Hitlers livlege Karl Brandt under Nürnberg-prosessen.

En lærdom fra 1939 er at en skal være forsiktig med å mene så mye om hvilke liv som er leveverdige og hvilke som ikke er leveverdige. En bør være varsom med å betrakte døden som en god løsning.

Jens Petter Gitlesen

27 januar 2020

  • 2020-05-28 Nå har Stortinget vedtatt folkemord på funksjonshemmede med den nye bioteknologiloven som gjør det fritt frem for kvinner å finne ut om fosteret har sykdommer slik at de kan drepe det gjennom selvbestemt abort. En sorgens og skammlig dag i norsk historie. Død over Løvebakken!
  • 2020-02-20 Noen som vet hvordan norske utviklingshemmede hadde under krigen? Andreas
  • 2020-01-28 Jeg vil anbefale leserne av denne bloggartikkelen å avlegge Emma Hjort museum i Bærum et besøk. Der fremgår det at det var leger i Danmark som på 1920 og 30 tallet som tok til ordet for at barmhjertighetsdrap på utviklingshemmede burde kunne tillates. Det var to grunner for forslaget. 1) Personer med utviklingshemming hadde ikke leve verdige liv. 2) Utviklingshemmede hadde ikke noe å tilføre samfunnet. Dette var selvsagt avskyelig men jeg tror en bør være klar at man hadde ikke den kunnskapen om ulike grupper som en har i dag. Økt kunnskap endrer holdninger både på godt og for tiden mest på ondt. Steinar Wangen
  • 2020-01-28 Retting: Du skal ikke være likegyldig! Berit Bryn-Jensen
  • 2020-01-28 Takk, Jens Petter Gitlesen. Godt at du skriver om dette tragiske emnet. En motbydelig del av menneskehetens historie, dessverre langt fra uttømt. Guttens far tenkte som han var indoktrinert til å tenke av ledende biologer og medisinere. Allerede i 1935 forsøkte den tyske legeforeningens president å få Hitler til å iverksette såkalte "barmhjertighetsdrap" på mennesker med fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelser. Men Hitler ville ikke risikere sin anseelse som europeisk statsmann. Etter overfallet på Polen 1. september 1939, i ly av krigslarmen startet utryddelsen i polske og tyske asyler, perfeksjonert i sykehus av helsepersonell og teknikere som senere lærte opp personell i leirene da utryddelsen, eutanasiprogrammet, i 1942, for full kapasitet rammet alle grupper kalt "lebensunwertiges Lebens", roma, homoseksuelle, handicappede, svake, syke, arbeidsudyktige barn, gamle, jøder ... T4 ble offisielt stoppet i 1941 etter protester fra fortvilte pårørende via etisk bevisste, opprørte kirkeledere. Men drapene fortsatte, legitimert i fornuftens og vitenskapens navn av leger, psykiatere, biologer, store og små politikere. I Vichy Frankrike skal 40 000 pasienter ha blitt sultet i hjel. "Auschwitz falt ikke ned fra himmelen", sa Miriam Tursky, polsk jøde og overlevende ved 75-årsmarkeringen i Auschwitz 27. januar. Auschwitz var forberedt gjenom mange små skritt, borgernes og samfunnets langsomme tilvenning til at diskriminering og marginalisering av visse utpekte grupper var (er) "normalt". Derfor kan Auschwitz skje igjen, hvor som helst. Overlevende har derfor formulert det 11. budet: Du må ikke være likegyldig! Berit Bryn-Jensen

Tips noen om siden