Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er i dag hjemlet i helse- og omsorgstjenestelovens § 3-8 som sier at kommunen skal ha et tilbud om BPA. Loven gir ingen rett til å motta tjenestene i form av BPA.
Regjeringen foreslår å innføre en ny paragraf i pasient- og brukerrettighetsloven hvor enklte gis en rett til BPA:
§ 2-1d. Rett til å få organisert tjenester som brukerstyrt personlig assistanse
Personer med varig og stort behov for praktisk bistand og opplæring etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 annet ledd punkt 6 bokstav b) har rett til å få slike tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse.
Retten gjelder personer under 67 år. Den omfatter ikke tjenester som krever mer enn én tjenesteyter til stede eller nattjenester.
Med stort behov i første ledd menes et tjenesteomfang på minst 32 timer per uke. Brukere med tjenestebehov på minst 25 timer pr. uke (men mindre enn 32 timer pr. uke) har rett til å få tjenesten organisert som brukerstyrt personlig assistanse med mindre kommunen kan dokumentere at slik organisering av tjenesten vil medføre vesentlig økt kostnad for kommunen. Kommunens avslag etter foregående punktum skal sendes fylkesmannen for overprøving.
Brukere med kontinuerlig behov for nattjenester eller flere tjenesteytere har rett til å få dette organisert som BPA.
Med varig behov i første ledd menes behov ut over 2 år.
Det eksisterende lovverket forblir uendret, men en ny paragraf i pasient- og brukerrettighetsloven kommer i tillegg. Ingen vil altså komme dårligere ut enn ved dagens lovverk, men noen vil komme bedre ut ved at de får en rett til BPA.
Usaklig kritikk fra Uloba
Faksimile fra Uloba sin nettside
Uloba ønsker åpenbart at hele forslaget trekkes tilbake. Men Uloba synes å ha lest forslaget på omtrent samme måte som fanden leser hellige skrifter. Her er de vesentligste feilene i Uloba sine påstander (NFU sine kommentarer er uthevet):
- - I det nevnte rundskrivet, i Norsk Standard for BPA, og i alle andre myndighetsdokumenter som beskriver BPA, blir ordningen definert som «en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for sterkt funksjonshemmede som har behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet». I høringsnotatet er definisjonen slik: «Brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ måte å organisere praktisk bistand på.» All henvisning til aktivitet utenfor hjemmet er borte, og departementet presiserer at oppholdskommunen har ansvar for å gi nødvendig assistanse. Det må bety at om jeg reiser ut av kommunen, kan jeg ikke ha med mine personlige assistenter.
Verken rundskriv I-20/2000 eller Norsk Standard for BPA er foreslått endret. Norsk Standard for BPA er heller ikke en rettskilde, men en standardisert kontrakt som er utarbeidet mellom private.
Det at høringsnotatet ikke eksplisitt beskriver aktiviteter utenfor hjemmet betyr ikke at utomhusaktiviteter skal bli forbudt. Notatet beskriver heller ikke aktiviteter i hjemmet. Helse- og omsorgslovens formål vil fortsatt gjelde, nemlig det at tjenestene skal bidra til at den enkelte får en aktiv og meningsfull tilværelse.
Kommunens plikt til å yte helse- og omsorgstjenester er gitt i helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 3 og er ikke foreslått endret. Hovedregelen er i dag at oppholdskommunen har ansvar for å yte de nødvendige tjenestene.
- Siden timer til fritidsaktivitet gitt som støttekontakt ikke skal kunne omgjøres til BPA-timer, betyr det at jeg ikke skal kunne ha med de personlige assistentene ut av hjemmet mitt, f.eks. på kino eller handletur, sier Melstrøm.
Det står ingen plass i forslaget at en ikke skal kunne ha med de personlige assistentene ut av hjemmet, f.eks. på kino eller handletur. Slike aktiviteter vil være i samsvar med lovens formål, det er tillat i dag og det er heller ikke foreslått noen som helst endringer. Noe helt annet er at de som har vedtak om f.eks. 20 timer støttekontakt, i følge forslaget, ikke automatisk vil kunne kreve 20 timer med BPA i stedet for støttekontakt.
- – Slik dette er beskrevet, mister funksjonshemmede med assistansebehov både rett og mulighet til å bevege seg utenfor sitt eget hjem, og det er absolutt både utrolig og uforståelig!
Leseren kan selv se på den foreslåtte nye § 2-1d. Det er umulig å se at funksjonshemmede mister noen som helst rett eller mulighet som følge av den nye paragrafen. Men det er lett å se at mange vil få økte muligheter.
- BPA skal bortfalle ved fylte 67 år.
Personer som er over 67 år vil ha de samme rettighetene til BPA som i dag.
- Innslagspunktet på 25 - 32 timer er altfor høyt, og utelukker over halvparten av dem som i dag har BPA.
I og med at endringen kun består av en paragraf som kommer inn i tillegg til dagens lovverk og gir enkelte en rett til BPA, så vil det bli færre som utelukkes fra BPA-ordningen enn i dag.
- Støttekontakt skal ikke inn i BPA-ordningen.
Støttekontakt er en egen tjenestekategori i dag. I forslaget fortsetter dagens praksis.
- Helsefaglig bistand skal ikke inn i BPA-ordningen.
Har en vedtak om helsetjenester, så har en ikke krav på disse i form av BPA. For helsetjenester fortsetter dagens ordning.
- Punktvis bistand om natten skal ikke gis som BPA.
På samme måte som i dag, kan all praktisk bistand gis som BPA i følge forslaget, men har en kun periodevis behov for bistand nattestid, har en ikke krav på denne i form av BPA.
- Behov for mer enn én assistent samtidig skal ikke dekkes med BPA.
På samme måte som i dag, kan all praktisk bistand gis som BPA i følge forslaget, men har en behov for mer enn en assistent samtidig, kan en ikke kreve assistansen utøvd i form av BPA.
- Timer til avlastning skal ikke omgjøres til BPA (noe som bl.a. handler om funksjonshemmede barns rett til å være i familien sin, framfor å bli deltidsplassert i institusjon)
Forslaget innebærer ingen endringer med hensyn til avlastning. Dagens lovverk videreføres.
- Forslaget legger opp til store kommunale forskjeller.
Forslaget innebærer en viss reduksjon i det kommunale selvstyret i og med at det innføres en nasjonal rett til BPA. De kommunale forskjellene vil vedvare, men totalt sett bli noe mindre enn i dag.
- Og som nevnt – muligheten for assistanse utenfor hjemmet og utenfor kommunen nærmest bortfaller.
Forslaget innebærer ingen endring i muligheten for assistanse utenfor hjemmet og utenfor kommunen.
Saklig kritikk
Mennesker med store bistandsbehov har mer enn nok av utfordringer. Vi trenger ikke å fantasere oss frem til flere. De siste 25 årene har de fleste opplevd en eksplosiv velstands- og velferdsutvikling. Mennesker med store bistandsbehov har i langt mindre grad enn andre fått tatt del i denne velstands- og velferdsutviklingen. Når Stortingets anmodningsvedtak sier at en BPA-ordning skal være innenfor dagens kostnadsramme, kan Helse- og omsorgsdepartementet ikke lastes for dette. Men Stortinget bør absolutt drøfte hvorfor mennesker med store bistandsbehov ikke skal kunne ta del i den velstands- og velferdsutviklingen som folk flest er en del av.
Forslaget fra Helse- og omsorgsdepartementet bærer preg av frykten for økte kostnader som følge av en rettighetsfesting. Fra tilsyn og klagesaker vet vi at mange ikke får de tjenestene som de har lovmessig rett på. I omsorgsgettoene som skyter opp i kommunenorge er det nettopp fraværet av individuelle tjenester som skaper stortdriftsfordelene. Stortdriftsfordelene består i det å gi kollektive tjenester eller det å ikke gi tjenester i det heletatt. Høringsnotatet sier ikke noe om hvor mye av de 1,7 milliardene som rettighetsfestingen er kostnadsberegnet til, som består i å sikre at tjenestene blir på et lovlig nivå.
BPA er en billig tjeneste. Time for time er BPA langt billigere enn noen kommune makter å tilby tilsvarende tjenester. Når en prater om kostnader er dette i all hovedsak merkostnader med å følge et lovverk som i dag brytes daglig. Den ressurssterke tjenestemottakeren har gode muligheter i dagens system. Vedkommende kan vinne frem med sine klager. Men vi vet at det store flertallet ikke klager. NFU bistår hvert år flere hundre medlemmer i klagesaker, men vi er bare istand til å bistå dem som kontakter oss. Det å ta kontakt og be om hjelp, krever ressurser som mange dessverre ikke besitter.
Et av hovedproblemene med BPA-ordningen i dagens lovverk, er at ordningen er for løst definert. Når det kommer en proposisjon, bør det presiseres at BPA bør defineres såpass klart at ordningens intensjoner etterleves. Dette bør gjøres i forskriftsform og en bør ta utgangspunkt i Norsk standard for BPA.
En annen gjenganger er problemet med "oppholdskommune". Til stadighet oppstår problemer med tjenestemottaker som ikke får tjenester når vedkommende er i andre kommuner. Dette forholdet kan med fordel presiseres langt klarere og mer synlig enn i dag.
Blant barn som har BPA, er det mange som har svakt eller manglende talespråk. Mange har behov for en assistent som kjenner dem godt, forstår dem og som kan kommunisere med dem. Så lenge BPA er knyttet til helse- og omsorgstjenesteloven, kan det oppstå problemer i forbindelse med skolen. Den personlige assistenten er ikke ansatt på skolen og BPA er ikke hjemlet i opplæringsloven. Dette til tross for at den personlige assistenten ofte vil være den beste til å bistå eleven også i skolesituasjonen. Når det omsider kommer en proposisjon, bør muligheten for at den personlige assistenten også blir elevens assisten på skolen presiseres.
NFU er interessert i en rettighetsfesting som inneholder minst mulig restriksjoner. Hvor langt en kan strekke den strikken, avhenger i denne omgang først og fremst av hvor godt de funksjonshemmedes organisasjoner kan argumentere for at restriksjonen ikke er kostnadsbesparende.
Uansett er det et stort fremskritt at regjeringen foreslår å rettighetsfeste BPA. På den annen side, må vi regne med å måtte kjempe i mange år for å sikre at BPA ordningen blir såpass god som vi vet den kan være.
NFU har ikke prioritert arbeidet med høringsnotatet om rettighetsfesting av BPA. Det er svært mange aktuelle saker for tiden og frist for høringsuttalelse om rettighetsfesting av BPA er den 1. august. Etter høringsrunden, vil regjeringen forhåpentligvis fremme en proposisjon om rettighetsfesting av BPA hvor det også vil bli høring. NFU vil neppe få anledning til å prioritere saken før Stortinget tar sommerferie.
Jens Petter Gitlesen