Loven er lik
Saken i Elverum kommer i et stadig mer forunderlig lys. Min gode venninne får ikke lov av kommune og fylkesmann til å flytte. Hverdagen hennes er mer regulert, overstyrt og kontrollert nå enn før hun aktivt ytret ønske om det.
Trusselen om besøkskontroll og telefonkontroll henger over hodet hennes. Hun er ikke fri til å gå hvor hun vil når hun vil. Senest i kveld fikk jeg melding fra henne hvor hun uttrykker at hun fortsatt er lei seg fordi hun ikke får lov til å flytte og at hun lurer på når hun kan flytte. Noen ganger under chatten har jeg en opplevelse av at «Skybert» kommer på banen. Da blir det enten stille eller intetsigende. «The Force» oppleves å ha kontroll.
En sak fra Telemark tyder på at fylkesmannens saksbehandlere der, har vært på et annet kurs enn kollegaene hos fylkesmannen i Hedmark: En ung kvinne med utviklingshemming trivdes ikke i bofellesskapet hun bodde i. Foreldrene bygget et hus til henne. Kommunen avslo søknad om BPA. Avslaget ble anket. Fylkesmannen ga foreldrene medhold og uttalte at utviklingshemmede også kan bo der de vil og ga kommunen 3 uker og til å ordne opp. Kommunen har fattet nytt vedtak: BPA med 2 til 1 bemanning 24 timer i døgnet pluss flytende timer i tilfelle sykmeldinger! Lovene er de samme i Hedmark og Telemark. Forskriftene er identiske. Begge fylkesmenn får de samme rundskriv. Dette til tross, en kvinne blir «fengslet», en annen «løslatt». I Hedmark råder fortsatt småkongeveldet. Opp og stå Harald Hårfagre – jobben din er ikke fullført.
Bjug Ringstad
Nestleder, NFU
(Innlegget sto opprinnelig på trykk i avisen Østlendingen den 10.11.2015)
9 november 2015