Formål og grunnlag
Formålet med kompensasjonsloven er å hindre konkurransevridning i disfavør private virksomheter, noe som ble aktualisert ved innføring av merverdiavgift på tjenester i 2001.
Kommunen driver ikke med salg og kan derfor ikke trekke fra momsen som de betaler. Men kommunene kan unngå å betale moms ved selv å produsere varene å tjenestene som de trenger. Siktemålet med kompensasjonsloven er å unngå at skattesystemet medfører at kommunene, av skattemessige hensyn, øker sin egenproduksjon.
I hovedsak er kompensasjonen til kommuner og fylkeskommuner slik at der hvor private kan trekke fra momsen som de betaler for anskaffelser, har kommunen en rett til tilsvarende kompensasjon.
Kompensasjonsordningen påvirker ikke de samlede overføringene til kommunene og fylkeskommunene. Etter at Stortinget har bestemt rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene, trekkes først momskompensasjonen fra. Resten fordeles på kommunene etter gjeldende kostnadsnøkler.
Momskompensasjon til boliger
Kompensasjonslovens § 4 sier at i hovedsak gis det ikke kompensasjon av merverdiavgift ved anskaffelse av bygg, anlegg eller annen fast eiendom for salg eller utleie. Grunnen til dette er at slike anskaffelser heller ikke gir private anledning til å trekke fra moms i slike tilfeller.
Kompensasjonslovens § 4, site ledd, sier imidlertid at: «Kompensasjon ytes likevel for anskaffelser til boliger med helseformål eller sosiale formål. Det samme gjelder fellesanlegg i tilknytning til boligene.»
Forholdet blir ytterligere spesifisert i forskriftens § 7, ved:
«Som bolig med helseformål eller sosialt formål etter lov av 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner mv. § 4 tredje ledd anses boliger særskilt tilrettelagt for helseformål eller sosiale formål, herunder boliger utformet etter Husbankens tilskuddsordning for omsorgsboliger.
Boliger som selges eller leies ut til andre enn beboerne anses ikke som boliger med helseformål eller sosiale formål. Det samme gjelder fellesanlegg i tilknytning til slike boliger.»
Skatterett og samfunnsøkonomi
Bestemmelsene om momskompensasjon til kommunene for bygging av omsorgsboliger, har overhode ikke tjent sin hensikt om å forhindre at merverdiavgiften medfører konkurransevridning. Ikke en eneste kommune har etablert eller ville ha etablert egne byggningsfirma for selv å bygge sykehjem og omsorgsboliger, uavhengig av kompensasjonslovens bestemmelser.
Verken Rattsøutvalget som utredet ordningen eller Finansdepartementet som foreslo lovverket, så ikke at problemstillingen kun var av hypotetisk interesse. Årsaken til at forholdet verken er omtalt eller vurdert i lovens forarbeider, er at saken angår en detalj på et fagfelt langt bortenfor samfunnsøkonomenes fokus og utenfor hovedfokuset for lovverket, nemlig det å forhindre konkurransevridning som følge merverdireformen i 2001.
Rettsvesenet har flere ganger beskjeftiget seg med kompensasjonslovens bestemmelser knyttet til omsorgsboliger. Det er liten grunn til å betvile domstolenes juridiske kompetanse, men vurdert som studentbesvarelser i samfunnsøkonomi, står selv høyesterettsdommer til stryk.
Skatterett i strid med menneskerett
Gjennom FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, atikkel 19, er Norge forpliktet til å arbeide for at «mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform». Det er ikke i samsvar med konvensjonen å subsidiere spesielle boformer med 25% når andre boformer ikke får tilsvarende subsidiering.
Komiteen som overvåker statenes etterlevelse av konvensjonen, har allerede uttrykt bekymring angående Danmarks statlige finansiering og subsidiering av kommunal institusjonsbygging.
Kompensasjonsloven er aldri blitt vurdert opp mot FN-konvensjonen, men lovens siktemål er å styre økonomisk motiverte handlinger. Dette gjør den ved å subsidiere handlinger som hindrer en realisering av FN-konvensjonens artikkel 19.
Løsning
Det er ingen grunn til å benytte lovverket til å forhindre konkurransevridende effekter som er utenkelige i praksis. Det er heller ingen grunn til at skatteretten skal stimulere til institusjonsbygging og være i strid med grunnleggende menneskerettigheter som retten til selv å velge hvor og med hvem en vil bo. Det er heller ingen grunn til å drive sosialpolitikk via skattelovgivningen.
Sosialpolitikk drives best gjennom vårs sosialpolitiske instrumenter. I boligpolitikken er Husbankens tilskudds- og utlånsordninger målrettede og potensielt effektive virkemidler.
Fjern kompensasjonslovens bestemmelser om omsorgsboliger, styrk tilskudds- og utlånsordningene til Husbanken, pass på at Husbankens tilskudds- og låneordninger er i samsvar med politiske målsetninger og internasjonale konvensjoner.
Jens Petter Gitlesen