Å barbere seg og å skjære av seg hodet
Kunnskapsdepartementet foreslår en ny lærerutdanning, –den største endringen som har vært i norsk skole siden 1889, da vi fikk folkeskoleloven.
Jeg har lenge vært svært kritisk til lærerutdanningen, pedagogikk og spesialpedagogikk. Skolen og lærerstanden er i for liten grad i stand til å ivareta alle elevgruppene. Det er lett å finne argumenter for å forbedre lærerutdanningen, pedagogikk- og spesialpedagogikkutdanningen. Men det er ikke forbedringer Kunnskapsdepartementet fremmer.
Kunnskapsdepartementet foreslår en lærerutdanning fri for spesialpedagogikk. Pedagogikken skal marginaliseres og ikke lenger være et eget fag. Tilbake står vi med en samlet lærerstand som er diskvalifisert til å undervise selv førsteklassinger. En skole hvor lærerne kun har et snevert fokus på norsk, matematikk og de andre undervisningsfagene. En skole hvor lærerne ikke lenger får opplæring knyttet til inkludering, mobbeproblematikk, stimulering av motivasjon osv.
Elever med utviklingshemning har lenge vært en pariakaste i norsk skole. Nå utvides klassen av skoletapere til alle dem som på ett eller annet tidspunkt i skoleløpet møter problemer i skolen, hjemmet, med egen psykisk helse eller på andre områder som går ut over undervisningsfagene.
Noen få vil være tjent med forslaget til ny lærerutdanning, men en kan anta at 90% av elevene vil tape på endringen. Det er nemlig svært få som går gjennom grunnskolen uten å møte utfordringer ut over skolefagene.
Forslaget til endring har ikke vært fremme i samfunnsdebatten. Heldigvis har en gruppe akademikere merket seg endringsforslaget og startet et opprop mot endringene. Les oppropet, støtt oppropet og bidra til at Norge fortsatt skal jobbe for en skole for alle!
Jens Petter Gitlesen
15 mars 2016