Tvangslovgivning ute av kontroll

I følge tilsynsmelding for 2014 fra Helsetilsynet, var det i Hedmark 104 personer med vedtak om tvang og makt etter helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9.

I følge regjeringens Kriteriedata til inntektssystemet for kommunene 2015, var det 896 personer med utviklingshemning over 16 år i Hedmark. Ser en bort i fra et vansligvis svært lavt antall barn som har tvangsvedtak, så har 11,16% av mennesker med utviklingshemning i Hedmark vedtak om tvang og makt etter helse- og omsorgslovens kapittel 9. 

I Finnmark var det i 2014 6 personer med tilsvarende vedtak om tvang og makt. Antallet personer med utviklingshemning over 16 år, er i Finnmark 324. 1,85% av voksne med utviklingshemning har altså vedtak om tvang og makt i Finnmark.

For landet totalt sett, er det 7,14% som har vedtak om tvang og makt.

Tabell: Fordeling av antall tvangsvedtak etter helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9 og antallet personer med utviklingshemning som er fylt 16 år (Kilde: Helsetilsynets tilsynsmelding 2014 og regjeringens Kriteriedata til inntektssystemet for kommunene 2015)

Hva variasjonen mellom fylkene skyldes, forteller tallene ikke noe om. Tilfeldige variasjoner knyttet til innbyggerne med utviklingshemning i de aktuelle fylkene kan utelukkes. En nærliggende forklaring er forskjeller mellom fylkene når det gjelder kultur, lovforståelse ol. hos fylkesmannen og/eller spesialisthelsetjenesten og/eller den kommunale omsorgstjenesten. En annen forklaring kan være fylkesvise forskjeller i tjenestetilbudet.

Basert på enkeltsaker som NFU er kjent med, synes Hedmark å praktisere en vid forståelse av «... at personer med psykisk utviklingshemning utsetter seg selv eller andre for vesentlig skade ...», ett av vilkårene for å fatte tvangsvedtak. Av årsaker som en kan lese ut av tabellen, har vi liten erfaring med tvangsvedtak fra Finnmark. Imidlertid er det et lite mindretall av de 104 tvangsvedtakene i Hedmark som NFU er kjent med.

Om det er Hedmark som har alt for mange tvangsvedtak eller om det er Finnmark som har alt for få vedtak, er det ingen som vet. Ingen vet heller hvor stor andel av mennesker med utviklingshemning som bør ha et tvangsvedtak. Men helt sikkert kan en si at dersom tjenestetilbudet, kompetansen, etikken og lovforståelsen er omtrentlig likt fordelt over landet, ville en ikke registrert en slik ekstrem variasjon i andelen tvangsvedtak som vi vitterlig registrerer.

Jens Petter Gitlesen