Habiliteringstjenesten og kommunereformen

Det er mange gode grunner for å beholde habiliteringstjenesten som en del av helseforetaket:

1. Habiliteringstjenesten skal vurdere kommunale forslag til bruk av tvang og makt overfor mennesker med utviklingshemning. Siktemålet er først og fremst å vurdere om det kan benyttes tiltak uten tvang og makt. Dersom det ikke lar seg gjøre, skal en velge det minst inngripende tiltaket. Overføres spesialisthelsetjenestens habiliteringsoppgaver, svekkes rettsikkerheten til mennesker med utviklingshemning. En tar i realiteten bort den eneste faglige og uavhengig instansen som kan vurdere kommunenes forslag til bruk av tvang og makt.
2. Behovet for spesialkompetanse er såpass stort at det er kompetansemangel selv i store kommuner og regioner. Det mangler f.eks. psykiatere med kjennskap til utviklingshemning i mange eksisterende helseforetak. Slik er situasjonen selv om ca. 40%  av voksne med utviklingshemning medisineres mot psykiske lidelser. Vi må erkjenne at tilgangen på spesialkompetanse er såpass liten at det vil være utelukket å etablere denne i kommunene.
3. Spesialisthelsetjenestens habiliteringstjeneste er det eneste organet som får innsyn i kvaltieten i tjenestetilbudet i de kommunale bofellesskapene. Fylkesmannen driver lovtilsyn, men dette arbeidet er i stor grad knyttet til formelle sider av lovverket. Spesialisthelsetjenesten bidrar med faglige innspill til systemer som i stor grad er lukket for offentligheten og hvor samfunnets kontrollsystemer i liten grad fungere.

Det er langt fram før oppgavene til de nye kommunene blir bestemt. Nå skal Stortinget behandle Meld.st. 14 (2014-2015) hvor regjeringen vurderer å overføre oppgaver fra habiliteringstjenesten til kommunene. Vi får satse på at den vurderingen ender opp med å beholde spesialisthelsetjenestens habiliteringstjeneste og å styrke den.

Jens Petter Gitlesen