Sammenslåing av tiltaksbedrifter

Når kommunene ønsker å slå sammen tiltaksbedrifter, er det ofte i troen på stordriftsfordeler. Imidlertid er det ingen entydighet i at store bedrifter driver mer effektivt enn små bedrifter. Når det gjelder dem som er på tiltak, så er det heller ingen entydig sammenheng mellom størrelse og kvaliteten i tilbudet.

De fleste tiltaksbedriftene er organisert som aksjeselskap hvor kommunen enten er eneier eller en av hovedaksjonærene. Generalforsamlingen er aksjeselskapets øverste myndighet. Kommunestyret eller andre kommunale politiske eller administrative organer har ingen direkte myndighet i selskapet utenom generalforsamlingen. Den eller de som skal representere kommunen på generalforsamlingen ha særskilt fullmakt til dette fra kommunestyret.

Sammensetningen av generalforsamlingen er beskrevet i aksjeselskapets vedtekter. Vanlige modeller er at ordfører(ne) utgjør generalforsamlingen. Ofte vil det være et ønske at kommunen er representert med flere personer og at kommunens deltakere på generalforsamlingen gjenspeiler det politiske styrkeforholdet mellom partiene i kommunestyret. I noen tilfeller er et av de kommunale utvalgene generalforsamling. Formannskapet kan være generalforsamling. Det finnes mange mulig sammensetninger, men uansett er generalforsamlingen er svært sentral.

En beslutning av generalforsamlingen krever flertall av de avgitte stemmer, om ikke noe annet er bestemt i loven. Men det kreves minst 2/3-flertall i saker som gjelder vedtektsendringer, noe som ofte kan åpne for at det politiske mindretallet i en kommune kan forhindre uønske endringer.

I Kristiansand, er det f.eks. Kommunalutvalget som er generalforsamling i heleide kommunale aksjeselskaper. Kommunalutvalget har 7 medlemmer og prartirepresentasjonen Høyre 2, KrF 2, Ap 2, Frp 1. Skal Kommunalutvalget i Kristiansand foreta vedtektsendringer, må minst fem av de syv representantene stemme for en slik vedtektsendring.

I forbindelse med sammenslåing av aksjeselskaper, er det også mange og strenge krav til prosedyrer. Det enkleste stedet å få oversikt over prosedyrekravene, er trolig aksjelovens kapittel 13.

Jens Petter Gitlesen