Frihet og likeverd
Av Alf Anvedsen, tidligere nestleder i NFU
Frihet og likeverd – for mennesker med utviklingshemning
Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne har bestemt at stortingsmeldingen om levekårene til mennesker med utviklingshemning ikke skal trekkes tilbake, men behandles av Stortinget. Stortinget vil gi beskjed om hva regjeringen skal jobbe videre med. Det gjelder Stortingsmelding nr. 45 (2012-2013), tilråding fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet som ble godkjent av Stoltenberg-regjeringen 21. juni 2013.
Handlekraft etterlyses!
Det kan tolkes som handlekraft fra den nye regjeringen at statsråd Horne sender den forrige regjeringens melding til stortinget for behandling. Handlekraft har vært et savn i snart 25 år på dette politiske område, og til tross for skiftende regjeringer. Det har ikke manglet på analyser som viser at det er behov for å få ansvarsreformen på rett spor igjen og forbedring av levekårene til mennesker med utviklingshemning på nær sagt alle livsområder.
Som tillitsvalgt i NFU har håpet om korrigerende tiltak dukket opp med jevne mellomrom som ved Manneråk-utvalget; Manneråk 5 år etter; Vi vil, vi vil, men får vi det til?; Deltakelse og aktivt liv. Idealer for fall; Mennesker med utviklingshemning skal heller ikke diskrimineres! og FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette for å nevne noen medisiner vi har fått. De har ikke virket noe særlig.
Tapte visjoner?
Nei, min drøm, mitt håp kan ingen ta fra meg. Til tross for alle skuffelsene. Jeg har vært tillitsvalgt i NFU i 25 år, på alle nivåer, lokalt, fylkesplan og sentralt, herunder også som nestleder i landsstyret. Etter et nederlag er det bare å reise seg igjen. Det blir som en tegnefilm. Rosa Panter. Han er et godt forbilde. Etter å ha blitt overkjørt av toget reiser han seg, børster av støvet og løper videre.
Visjonen jeg snakker om er: Samfunn for alle. NFUs glimrende motto. Vi kan ikke gi det opp. Valget av tittel på Stortingsmeldingen signaliserer det samme: Frihet og likeverd. Det skal også gjelde mennesker med utviklingshemning. Så der er håp.
Tittelen i Informasjons og utviklingsprogrammet 2010-2013 fra Barne-, Likestillings- og inkluderingsdepartementet innebærer en innrømmelse: Mennesker med utviklingshemning skal heller ikke diskrimineres!
Det er ikke nok å ha rett
Utfordringen er å få rett. Det er ikke nok med nye lover for å få til en endring. Endringen kan bli stoppet av årsaker som går på økonomi, verdier/holdninger eller organisasjonsmessige hindringer. Det kan gå på manglende kompetanse og kapasitet i organisasjonen. Mangelfullt kjennskap til forvaltningsloven er fristende å dra frem som ett eksempel. Hvilket lovverk står øverst? Kommuneloven eller særlovene? Med særlovene tenker jeg bl.a. på rettighetslovene innen helse og omsorg og på opplæringsloven.
Her ligger noe av utfordringen. Stortinget vedtar lovene. Kommunene skal utføre oppgavene. Hvor langt skal kommunenes selvråderett kunne gå?
Om sorg
Det er forbundet med sorg å få et barn med funksjonsnedsettelse. Jeg forventet å få et funksjonsfriskt barn. Slik ble det ikke. Det legger seg imidlertid til en sorg på toppen. Som en tilleggsbelastning fikk jeg et funksjonshemmet samfunn. Det kom som et sjokk, at jeg må forhandle om at barnet skal få sin rett. Det ble en forventningsbrist ved fødselen og som vedrører barnets funksjonsevne, men det oppsto også en brist i forventingene til samfunnet og som vedrører barnets rettigheter.
Fra velferdssamfunn til forhandlingssamfunn
Vi er på vei fra et velferdssamfunn til et forhandlingssamfunn. Du må kjenne til dine rettigheter og så kunne forhandle om å få dem. Hvem har så best mulighet til å lykkes i et slikt samfunn? Det er den som er ressurssterk. Taperen er alle de andre. Dette kan man gjøre noe med. Sterkere rettighetsfesting. Klarere føringer og styring fra den som forvalter lovverket.
NFU og nettverk
Det er viktig å vite for oss som strider at vi ikke er alene. Jeg kan ikke fremheve betydningen stor nok av det arbeid som NFU utrettelig gjør for å bedre livsvilkårene og rettssikkerheten for mennesker med utviklingshemning og deres familier lokalt, regionalt, sentralt og internasjonalt. Gjennom NFU har jeg oppnådd å bygge gode nettverk, formelle så vel som uformelle. Nå går jeg og håper på et gjennombrudd sentralt. Neste skritt er behandlingen av Stortingsmeldingen. Det må bety begynnelsen til en mer rettferdig hverdag for innbyggere med utviklingshemning og deres familier.
Lenker:
Jens Petter Gitlesen