Musefelle

Utviklingshemmede bor i smittefeller

Sannsynligheten for å bli smittet av coronaviruset, avhenger av antall personer en omgås. Store bofellesskap er smittefeller med mange beboere og et hav av tjenesteytere. Det hjelper ikke å begrense antall besøkende som kommer inn i bofellesskapet. Smittevernet ligger i å hjelpe beboerne ut av bofellesskapet!

Coronaviruset smitter lett mellom mennesker. Jo større personkrets som er involvert og jo tettere menneskene er på hverandre, jo større er smitterisikoen. Store bofellesskap er blant de største smittefellene vi har. Det er vanlig med kollektive tjenester. Mange spiser sammen, har fritidsaktiviteter sammen, ser på tv sammen og lever ekstremt tett på hverandre. Tjenesteyterne kan være svært tett på tjenestemottaker.

Er det 20 beboere og hver beboer har bistand halve døgnet, så snakker vi om 50 årsverk med tjenester. Stillingsbrøkene er ofte små. Vikarbruken, sykefraværet og turnover kan være høy. I løpet av et kort tidsintervall, kan en være involvert med 100 ulike tjenesteytere.

Et slikt system er som skapt for smittespredning. Selv om sannsynligheten for at den enkelte skal være smittebærer er lav, så blir det usannsynlig at ingen skal være smittebærere. Det er overveiende sannsynlig at de fleste beboere vil bli smittet.

Livet i bofellesskap er langt tettere enn det var mellom pasasjerer og mannskapet på Diamond Princess hvor 696 personer ble smittet.

Det er ingen grunn til å anta at smittefaren vil gå over med det første. Epidemien vil bygge seg opp og vedvare minst et halvt år, kanskje ett år, kanskje lenger enn det.

En del kommuner satser på å begrense antall besøkende til bofellesskapet. Slike tiltak er temmelig dustete. Utfordringen er ikke at det kommer mange mennesker inn i store bofellesskapet. Problemet er at beboerne ikke kommer seg ut av smittefellen.

Jens Petter Gitlesen

13 mars 2020

Tips noen om siden