Foto av Anita Tymi

Å ha basseng er ikke en garanti får å lære seg å svømme!

Når elever med utviklingshemning ikke lærer å svømme, skal de ha enkeltvedtak og spesialundervisning av kompetente lærere, skriver Anita Tymi, tidligere nestleder i NFU.

Å ha basseng er ikke en garanti får å lære seg å svømme!

Av Anita Tymi, tidligere nestleder i NFU

Vi har vært på sommerlekene til Innstranden idrettslag i helga. Svømming, fotball, friidrett, boccia og teppecurling. Og lørdagskveld festmiddag og dans! Artig, aktivt og sosialt!

En mor sa til meg om sin datter på snart 17 år:

«Jeg blir så rørt, hun er så flink å svømme. Hun har lært mer på svømmetrening en sesong enn gjennom alle år på skolen»

Og hva var årsaken til det da?

For mange barn med utviklingshemming får de ofte tilbud om noe som jeg kanskje vil beskrive som opphold i vann. Plaske rundt på grunna, vannsklia eller sitte i boblebad. Gjerne sammen med andre som ikke kan svømme og ikke er rollemodeller i svømming. Selv jeg innser at å bli trygg i vannet er viktig, men det skal jo ikke bare være det gjennom alle år!

Og hvordan foregår det da?

Igjen er det slik at barn og unge med utviklingshemming ikke blir stilt faglige krav til. Det er kanskje ingen til å stille faglige krav, fordi de som er med ikke er faglærere i gym, men assistenter. Flinke og aktive assistenter, men ikke gymlærer. Og målet for faget er egentlig ikke å lære å svømme, men å få tida til å gå med minst mulig kostnader og kompetanse. Lek og moro og trivelig, men ikke svømming. Og vi som er foreldre er kanskje glade for at de får være i bassenget hver uke, uten at vi egentlig er oppmerksomme på hva som foregår.

Men hva var det nå den unge damen hadde lært på svømmetreninga da? Joda å svømme. Å strukturert svømme fra ene enden av bassenget til den andre, eventuelt snu og svømme tilbake. Bli kjent med og rettet på slik at man lærer en svømmeart.

Over hele landet ropes det på vann i bassenger og bedre svømmeundervisning. Tragedier oppstår i fordi barn og unge ikke kan svømme og tomme basseng, manglende bassengtilbud og opplæring oppgis som årsak.

Ungdommen det her er snakk om er snart 17 år og har 11 år bak seg på skolen med svømming, nesten alle årene. Så hva er problemet? Ikke tomme basseng, ikke manglende tilbud på svømmetime og folk har det jo vært der, neida hva sier mor: de har aldri stilt krav til henne og hun har aldri øvd på kvalitet.

For første gang når hun kom på trening fikk hun beskjed om å svømme og ble retta på faglig, altså for å svømme på en kvalitativ god måte.

Svømming er et fag, med kompetansemål. Elever skal lære seg og svømme innen utgangen av 4. trinn. Hva å kunne svømme er, det er det litt uenighet om, men å kunne svømme 100 meter med valgfri svømmeart er et eksempel.  Dersom eleven ikke kan oppnå dette skal de ha enkeltvedtak, og eventuelt spesialundervisning.  Og når det gjelder barn med utviklingshemming så får de gjerne mange timer i vann og burde ha mulighet til å lære å svømme, men da må de må ha et tilbud om opplæring, med kompetente lærere. Igjen er det slik at de som har vanskeligst for å lære ikke får de fagligst dyktigste, men en assistent og får et tilbud som er hyppigere, men ikke inneholder god faglig kvalitet. Ikke et galt ord om assistenter, men de må få lov til å være assistenter.

Og den unge damen har på litt over et halvt år gått fra å måtte bli «reddet» 3 ganger på en treningstime, til å svømme til medalje på sommerlekene.
Gratulerer!

Sommerlekene

Tips noen om siden