Nedskjæringer i skolen – hva med spesialundervisning?

Den som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet en skole gir, har rett til spesialundervisning. Det følger av Opplæringslova § 5-1.

Kommunen skal fatte formelt enkeltvedtak om tilbudet. Før det fattes vedtak, skal det foreligge en sakkyndig utredning. Utredningen skal gjøres av kommunens pedagogisk-psykologiske tjeneste (PPT). Dette er bestemt i Opplæringslova § 5-3 første ledd.

Den sakkyndige vurderingen skal blant annet ta stilling til hvilket utbytte eleven har – og ikke har – av det ordinære opplæringstilbudet, fastsette opplæringsmål for eleven og angi konkret hva slags opplæringstilbud som gir et forsvarlig tilbud for eleven. Dette følger av Opplæringslova § 5-3 annet ledd.

Dersom kommunen vil gi et tilbud som avviker fra det PPT har angitt, må kommunen i vedtaket redegjøre for hvorfor kommunen mener at eleven likevel får et godt nok tilbud.

For eksempel kan dette være aktuelt når kommunen vil gi færre timer spesialundervisning enn det PPT har ment er nødvendig. Kravet om slik særskilt begrunnelse følger av Opplæringslova § 5-3 siste ledd.

Kravet om sakkyndig utredning

PPT skal gjøre sine vurderinger og gi sin uttalelse med utgangspunkt i elevens faktiske situasjon og behov.

PPT har ikke anledning til å legge økonomiske betraktninger til grunn. For eksempel kan ikke PPT ta hensyn til hva som måtte oppfattes å være realistisk å tro at vil bli innvilget av tilbud i en økonomisk presset situasjon i kommunen.

Det er likevel eksempler på at PPT i enkelte kommuner nedjusterer sine anbefalinger fra år til år – uten at det er mulig å se at det har sammenheng med endringer i behovet hos eleven.

Foreldre får da en følelse av at dette har sammenheng med den økonomiske situasjonen for skolen i kommunen – og undres derfor over PPTs rolle. Er PPT i vår kommune uavhengig i sine faglige vurderinger – eller ”lojale” mot kommunen og følger signaler om økonomiske utsikter?

For foreldre er det grunn til å være særlig på vakt dersom PPT nedjusterer sin anbefaling for eleven.

For PPT er det likeledes grunn til å være særlig tydelig og konkret i sin begrunnelse når tilrådingen for eleven innebærer nedjustering i forhold til tidligere vurderinger.

Reduksjon i det ordinære tilbudet ved den aktuelle skolen kan likevel få betydning for de vurderinger PPT skal gjøre.

PPTs oppgave er å vurdere om det er nødvendig å gi spesialpedagogisk hjelp i tillegg til det ordinære tilbudet ved skolen – og i så fall hvor mye.

Dersom det ordinære tilbudet reduseres, kan det tenkes å få særlig stor betydning for de som trenger mest hjelp og bistand i forbindelse med undervisningen. PPT må ta konkret stilling til hvilket utbytte eleven får – eller ikke får – av det ordinære tilbudet. Vurderingen må derfor basere seg på det tilbudet som faktisk kan forventes blir gitt. Det bør fremkomme konkret og tydelig i PPTs begrunnelse for tilrådingen.

PPT må ta stilling til om et dårligere generelt tilbud får slike konsekvenser for den aktuelle elev at dette tilsier en utvidelse av spesialundervisningstilbudet for å sikre et forsvarlig tilbud.

Kravet om begrunnelse ved avvik fra den sakkyndige utredningen

PPT er ikke gitt myndighet til selv å bestemme eller fatte vedtak om tildeling av spesialundervisning. Det er kommunen som fatter vedtaket. Men tilrådingen fra PPT er gitt en særlig stor betydning ved at kravet til kommunens begrunnelse er betraktelig skjerpet dersom tilrådingen ikke følges.

Det kreves at begrunnelsen skal ”visa kvifor kommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten” etter loven.

Erfaring viser at mange kommuner tar lett på denne plikten til begrunnelse. Et eksempel er at kommunen skriver at ”kommunen vurderer det slik at eleven likevel får et tilbud som oppfyller retten etter loven”.

Dette er ikke en begrunnelse som tilfredsstiller lovens krav. Dette er en redegjørelse for at kommunen mener at tilbudet likevel oppfyller eleven rett etter loven – men det er ikke en begrunnelse som viser hvorfor kommunen mener det. Det er det siste loven krever.
Kommunen må redegjøre konkret for hvilke omstendigheter kommunen mener foreligger som gjør at den sakkyndige vurderingen kan fravikes.

Fra Opplæringslova

Kapittel 5. Spesialundervisning for barn, unge og vaksne

§ 5-1. Rett til spesialundervisning

Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.
I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. § 2-2 og § 3-2.

§ 5-3. Sakkunnig vurdering

Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter § 5-1 eller § 5-2, eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast.

Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til:

- eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet
- lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa
- realistiske opplæringsmål for eleven
- om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet
- kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod

Departementet kan gi nærmare forskrifter om den sakkunnige vurderinga.
Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter § 5-1, § 5-2 og § 5-7.

Av advokat Petter Kramås, 25.01.2005