Av Jens Petter Gitlesen , forbundsleder i NFU
(29.09.12)
Politisk satsing på opplæring av elever med utviklingshemning
Bladet Utdanning gir en omtale av segregerte tiltak i den norske skolen. Vi skal være glade for at Utdanning setter saken på dagsorden. Politisk er saken svært viktig, men nyhetsmessig er det ikke noe spesielt som har skjedd med segregeringstendensene i skolen.
Med ”integreringsloven” fra 1975 ble spesialskolenes virksomhet gjort til en ordinær del av skolens virksomhet. I Arbeiderpartiet snakkes det om ”fellesskolen”. ”Fellesskolen” ble, på papiret, innført i 1975, men dessverre ble den aldri en realitet. 37 år etter at ”integreringsloven” ble innført, er det flere elever i de segregerte ordningene enn under spesialskolenes storhetstid.
Inkludering og læringsutbytte
Stortingsmelding nr. 18 (2010-2011) har fokus på inkludering og læringsutbytte, noe som også gjenspeiles i tittelen: Læring og fellesskap. For første gang i nyere tid, er situasjonen til elever med utviklingshemning blitt omtalt i en stortingsmelding. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er opptatt av situasjonen til elever med utviklingshemning. Under utarbeidelsen av stortingsmeldingen ble elever med utviklingshemning invitert til politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet. Politisk ledelse ønsket å høre om skolesituasjonen fra elevene selv og deres pårørende. NFU ble rådspurt flere ganger.
"Vi sprenger grenser"
Programmet ”Vi sprenger grenser” ble introdusert i stortingsmeldingen ”Læring og fellesskap”. Programmet er et resultat av at kunnskapsminister Kristin Halvorsen forsto at noe burde gjøres, men hun visste nok ikke hva som burde gjøres. Målsetningen med ”Vi sprenger grenser” er nettopp å sikre elever med utviklingshemning et godt læringsutbytte i en inkluderende skole. Programmet er nå blitt et ansvar for Utdanningsdirektoratet som arbeider med å konkretisere problemstillingene på feltet. I videreføringen av programmet, vil det være naturlig om Statped og andre fagmiljø får ansvar for å utarbeide deler av programmet.
Statped er inne i en reorganiseringsprosess. Stortinget har presisert at Statped har en svært viktig rolle for å sikre inkludering. Statped skal ha den nødvendige kompetansen til å bistå med de utfordringene som elever med utviklingshemning kan oppleve. Tilgjengeligheten av tjenestene fra Statped skal være like gode, helt uavhengig av hvor elevene måtte bo.
Stortingsmelding om levekår
I løpet av 2013 skal regjeringen legge frem en stortingsmelding om levekårene for mennesker med utviklingshemning. Arbeidet koordineres av Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet, men omfatter en rekke departement, blant annet Kunnskapsdepartementet. Barnehage og skole er kanskje de viktigste fellesarenaer vi har. Opplæringsfeltet vil inngå i stortingsmeldingen og trolig få en vesentlig plass i meldingen.
NFU med i prosessene
Det pågår omfattende politiske og byråkratiske prosesser for å sikre en god og inkluderende skole for alle elevene. NFU blir involvert på en god måte i alle disse prosessene. Men det betyr overhode ikke at utfordringene er løst. For det første maler statskverna sakte. For det andre er det verken kunnskapsministeren eller stortingsrepresentantene som skal utøve den inkluderende opplæringen og sikre at eleven få med seg en god bagasje. For det tredje er det kommunene og fylkeskommunene som er skoleeiere. Hva kommunene og fylkeskommunene gjør, er et ansvar for kommunalministeren, fylkesting og kommunestyrer, mer enn et ansvar for kunnskapsministeren.
Når kommer fellesskolen?
Skal fellesskolen bli mer enn valgflesk fra Arbeiderpartiet, må kunnskapsministeren få lov til å styre feltet. Vi har ventet i 37 år på på den berømmelige fellesskolen. Utviklingen går sitt i strid med all nasjonal polikk. Flaskehalsen er ikke kunnskapsministeren ,men det at kommunestyrene ikke tar tak i saken og sikrer innholdet i et godt og nødvendig kommunalt selvstyre.