Endringer i opplæringsloven

I lovforslaget kan en lese at «Hensikten med forslaget er å redusere rapporteringsbyrden i skolen». Det å kutte halvårsrapporteringen til elever med spesialundervisning, vil utvilsomt redusere skolens rapporteringsbyrde. En ville fått en større reduksjon av rapporteringsbyrden med å kutte evalueringen av elever uten spesialundervisning. Men noe slikt har aldri vært på tale. Mens elever flest blir testet, prøvd og evaluert i overkant mye, er praksis motsatt for elever med utviklingshemning og andre med avvik fra fagplanene. 

I et kommende intervju med «Samfunn for alle», hevder kunnskapsministeren at endringen ikke vil føre til mindre evaluering av opplæringen. Har kunnskapsministeren rett, er det vanskelig å forstå intensjonen i lovendringen.

Kanskje kunnskapsministeren er blitt lurt og Stortinget ført bak lyset?

Kravet til halvårsevaluering er presisert i forskrift til opplæringsloven. Fra § 3-11 kan en lese at «Lærekandidatar og elevar med individuell opplæringsplan skal både ha undervegsvurdering og rettleiing i samsvar med den opplæringsplanen som er utarbeidd for dei, jf. opplæringslova § 5-5 første ledd. Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter etter § 3-20 skal ha undervegsvurdering utan karakter på grunnlag av måla i den individuelle opplæringsplanen så langt planen avvik frå læreplanen for faget.»

Fra forskriftens § 3-13 finner en «Elevar som er fritekne frå vurdering med karakter etter § 3-20 til § 3-24 skal ha halvårsvurdering utan karakter. For elevar med fritak frå vurdering med karakter etter § 3-20 skal halvårsvurderinga utan karakter givast på grunnlag av måla i den individuelle opplæringsplanen så langt denne avvik frå læreplanen for faget.»

Om forskriftens bestemmelser forstatt skal gjelde, synes ambisjonen bak lovforslaget om å redusere skolens rapporteringsplikt å være en smule overdrevet. Lovendringen vil knapt påvirke skolens rapporteringsplikt for andre enn de elevene som har individuell opplæringsplan samtidig som de ikke har fritak fra karakter. Dette er trolig svært få elever.

8,7% av grunnskolens elever har spesialundervisning. Hvor mange av disse som har fritak fra karakter, er ikke oppgitt noe sted. Men vi vet at rundt 6% av elevene har fritak fra å delta i de nasjonale prøvene. Spesialundervisning og avvik fra fagplanene er nok hovedårsaken til fritaket. Gitt at forskriftens § 3-11 og § 3-13 blir fulgt, kan en regne med det å ta bort kravet om halvårsrapport fra opplæringslovens § 5-5, vil redusere skolens rapporteringsplikt for 2,7% av elevene.

I beste fall, har Regjering og Storting skapt forvirring og store kommuniksasjonsproblemer: En tar bort en rapporteringsplikt som påligger skolen, men hevder samtidig at forskriften sier at rapporteringsplikten ikke er endret. I verste fall har Regjeringen foreslått en diskriminerende lovgivning og fått kirke-, utdannings- og forskningskomiteen med på forslaget.

• Les innstillingen fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen her.

Jens Petter Gitlesen