Kort fortalt: Omsorgsoppgavene må kreve mer av deg enn det som er vanlig for barn på samme alder – «litt» mer krevende er som regel ikke nok.
Svar:
Mange omsorgsoppgaver kan være tyngende. For å ha rett på pårørendestøtte må du ha omsorgsoppgaver som er tyngende ut over det som er vanlig – altså oppgaver som krever mer av deg enn det gjør for andre med barn på samme alder. Det er som regel ikke nok at oppgavene er «litt» mer krevende; loven krever «særlig tyngende omsorgsarbeid».
Hvor gammelt barnet er, er viktig for vurderingen. Et eksempel: har du et barn på 14 år som trenger hjelp til morgenstell og kveldsstell, kan det være nok fordi det ikke kan regnes som en vanlig omsorgsoppgave å hjelpe en 14-åring med å pusse tenner og bli minnet på å gå på toalettet. For en 8-åring vil det samme vanskeligere være tilstrekkelig, fordi dette er en mer vanlig omsorgsoppgave for alle 8-åringer. Trenger 8-åringen derimot bistand til alt ved kvelds- og morgenstell, kan det være «særlig tyngende omsorgsarbeid».
Et annet eksempel: et barn på 12 år som trenger å ha noen hos seg til enhver tid. Det er ikke en vanlig omsorgsoppgave å måtte passe på, og være tilgjengelig for, en 12-åring hele tiden. Kan barnet for eksempel aldri være alene hjemme, kan det være at du har «særlig tyngende omsorgsarbeid».
Har du «særlig tyngende omsorgsarbeid», har du rett på nødvendig pårørendestøtte. Slik støtte kan være avlastning – men det er ikke en rettighet å få akkurat avlastning. Det du har rett på, er nødvendig pårørendestøtte. Er det nødvendig for deg å få støtten i form av avlastning, har du rett på det.
Slik gjør du det:
- Sammenlign med hva som er vanlig for barn på samme alder – det er målestokken.
- Beskriv konkret hva oppgavene krever av deg, og hvor ofte.
- Søk om pårørendestøtte – og klag hvis du får avslag.