Siden 1967 har NFU arbeidet for like rettigheter, inkludering og bedre levekår for mennesker med utviklingshemming. Gjennom politisk påvirkning, organisasjonsarbeid og engasjerte medlemmer har NFU vært en viktig stemme i kampen for et mer inkluderende samfunn.
Utforsk viktige milepæler i NFUs historie, fra etableringen i 1967 til arbeidet organisasjonen gjør i dag.
I juni 1965 skriver forfatteren og filmregissøren Arne Skouen tre artikler i Dagbladet om «velferdsstatens legdebarn». I den siste utfordrer han foreldrene direkte: «Vi må organisere oss. Vi – mentalpasientenes nærmeste – må krype ut av vårt skalkeskjul … og skape den sosialpolitiske kamporganisasjonen, med front mot myndighetene.» Henvendelsene strømmer inn – mange forteller at de ikke tør si fra av frykt for at det skal ramme barnet.
(Foto: Henriksen & Steen / Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek)
Lørdag 18. februar 1967 møtes 75 representanter fra 26 foreldreforeninger og støttelag i ELKEM-huset i Middelthuns gate i Oslo. Arne Skouen holder innledningen. Vedtekter og formålsparagraf vedtas – «å arbeide for at samfunnet yter psykisk utviklingshemmede full rettferd på linje med enhver norsk borger» – og Gunnar Søyland fra Ramsvik foreldrelag i Stavanger velges til forbundets første formann. Formålsparagrafen står i hovedsak uendret i dag.
På det første landsmøtet i Oslo 11.–12. november 1967 vedtar NFPU en resolusjon til Stortinget: folkeskoleloven og spesialskoleloven må slås sammen «på en slik måte at alle norske barn stilles likt», med niårig skolerett også for utviklingshemmede, offentlig finansierte skolebygg og kvalifisert personale. Kravet blir forbundets viktigste sak det neste tiåret.
Medlemsbladet Vår Rett kommer ut første gang i 1970. Navnet er Arne Skouens forslag, inspirert av den internasjonale ligaens «Erklæring om alminnelige og særlige rettigheter for de psykisk utviklingshemmede». Redaksjonskomiteen består av Gerd Benneche, Sigurd Dittmann, Arne Skouen, Tordis Ørjasæter og Sivert Øydvin; Britt Tømmerbakk blir første redaktør. Bladet skifter senere navn til Samfunn for alle.
Utvalget ledet av Ole Petter Lossius legger fram sin innstilling om omsorgen for psykisk utviklingshemmede (NOU 1973:25). Integrering defineres som «en samlivsprosess mellom individer, grupper og samfunnet», og normalisering blir offisielt mål. Samtidig arbeider Blom-komiteen med å samle skolelovene – og viser i forarbeidene til kravene fra NFPU og «Rettferd for de handikappede».
13. juni 1975 endres grunnskoleloven til å omfatte all opplæring på grunnskolenivå – også for barn med funksjonshemming. Kravet fra landsmøtet i 1967 er innfridd. NFPU advarer samtidig: «Lovtekstens intensjoner kan bare realiseres gjennom tilførsel av tilstrekkelige økonomiske og menneskelige ressurser.» Kampen mot «spesialklasse- og spesialskolespøkelset» fortsetter i tiår.
Etter flere års press bevilger Sosialdepartementet høsten 1978 de første 150 000 kronene til NFPUs foreldrestøttetjeneste: foreldre som gir råd til foreldre «på et medmenneskelig (ikke-faglig) grunnlag». Tjenesten bygges ut i fylke etter fylke og er forløperen til dagens likepersonsarbeid. Samme år, 21.–23. desember, sender NRK festforestillingen «Vi vil» fra Oslo Konserthus, arrangert av NFPU og Ragna Ringdal daghjem.
25. oktober 1981, i FNs internasjonale år for funksjonshemmede, går NRKs TV-aksjon til NFPU, Norges Handikapforbund, Norges Blindeforbund og Norges Røde Kors. 85,6 millioner kroner samles inn. NFPU, som aldri har drevet bistand, velger sin egen profil: praktiske prosjekter kombinert med å bygge foreldreorganisasjoner i Sør, først i Bangladesh. Tor Brandt sitter i aksjonskomiteen. «Solidaritet», skriver han i Vår Rett – interesseorganisasjoner for svake grupper i Norge må stå sammen om hjelp til funksjonshemmede i utviklingsland.
I slutten av 1982 sier NFPU klart fra til sosialminister Leif Arne Heløe at grensen er nådd for forholdene i institusjonene. Lossius-utvalg nummer to nedsettes for å gjennomgå hele HVPU – med NFPUs representanter i utvalget.
Landsmøtet i Tromsø i 1983 er et vendepunkt. Ti grunnleggende prinsipper vedtas enstemmig etter høring i alle ledd. Nye vedtekter gjør NFPU til en interesseorganisasjon der mennesker med utviklingshemming selv kan være medlemmer, med valgt landsstyre og treårige landsmøteperioder. Og landsmøtet krever at de store sentralinstitusjonene avvikles innen 1990. Samme år godkjennes NFPU som egen studieorganisasjon.
Avsløringene om forholdene ved Fossnes sentralinstitusjon i Vestfold ryster Norge. NFPU krever undersøkelseskommisjon og samler i september 1984 fagfolk, politikere og pårørende til høringskonferanse. Formann Harald Røhmen: «Voksne utviklingshemmede umyndiggjøres.»
31. oktober 1985 offentliggjøres NOU 1985:34. Dommen over institusjonsomsorgen er knusende, og utvalget anbefaler at institusjonene avvikles og kommunene overtar. «Gleden var stor», skriver Sølvi Knudsen: utredningen «skulle danne grunnlaget for en ny epoke for mennesker med utviklingshemming, og dermed også for arbeidet i NFPU». Tiden fram til 1988 blir «en svært arbeidssom og spennende tid … i alle ledd i organisasjonen».
10. juni 1988 vedtar Stortinget loven om avvikling av HVPU-institusjonene. Det NFPU har krevd siden det første landsmøtet, er blitt norsk lov. På landsmøtet på Gjøvik samme høst overtar Sølvi Knudsen som forbundsleder etter Harald Røhmen. 1. januar 1988 blir NFPU godkjent som selvstendig studieorganisasjon med statsstøtte.
Når regjeringen legger fram stortingsmeldingen om gjennomføringen våren 1990, reagerer NFPU sterkt på at institusjonene kan brukes videre som boliger. Forbundet arrangerer egen konferanse med kommuner, fylker og stortingspolitikere. Motstanden er hard – Fremskrittspartiet angriper NFPUs «ideologiske propaganda». Lokallagene sitter i kommunenes styringsgrupper, og NFPU sentralt har «et unikt samarbeid» med departementet og KS.
1. januar 1991 overtar kommunene ansvaret, og avviklingen av institusjonene starter. «Det er ikke noe land i verden som har vært gjennom en så total omlegging … som i Norge», skriver Sølvi Knudsen; NFPU «stod mer samlet enn noen gang». På landsmøtet i Bergen vedtas prinsipp nr. 1 om menneskeverd og fosterdiagnostikk, og lik kontingent innføres over hele landet. Samme høst går TV-aksjonen «Et nytt liv» igjen til NFPU, Handikapforbundet og Blindeforbundet.
Landsmøtet i 1994 gjør ledervervet til en heltidsstilling, avvikler sentralstyret og velger et landsstyre på sju. Sidsel Grasli blir forbundsleder. Samme år går NFPU sammen med Handikapforbundet og LHL om Funksjonshemmedes Bistandsstiftelse (FBS), som overtar etter «Et nytt liv» og får rammeavtale med NORAD – i dag Atlas-alliansen.
Fem år etter reformstart legger NFPU fram en egen undersøkelse: mange har fått bedre boliger, men mange er ensomme i sine nye hjem. Forbundet nekter å erklære seier og krever at kommunene følger opp med arbeid, aktivitet og fellesskap.
På 30-årsjubileet skifter forbundet navn til Norsk Forbund for Utviklingshemmede – NFU, etter enstemmig forslag fra landsstyret og høring i alle ledd. «Psykisk» forsvinner fra navnet. Jubileumsheftet «Mot et samfunn for alle» oppsummerer: «Perioden 1967–97 har vært en revolusjon. NFPU har ikke stått for den alene. Men … uten organisasjonens eksistens og vårt arbeid hadde hverken mennesker med utviklingshemming eller samfunnet vært der vi er i dag.»
30. mars 2007 signerer Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). NFU markerer 40 år samme år. Konvensjonen blir forbundets viktigste verktøy i årene som kommer.
TVNorge-serien «Tangerudbakken borettslag» gjør beboerne i et bofellesskap i Oslo til folkekjære fjernsynsfjes og gir utviklingshemmede en synlighet ingen kampanje har klart. Samme år velges Jens Petter Gitlesen til forbundsleder.
CRPD blir norsk forpliktelse
3. juni 2013 ratifiserer Norge FN-konvensjonen. Samme år trer den nye vergemålsloven i kraft. NFU bruker konvensjonen aktivt i kampen mot tvang, umyndiggjøring og segregering.
Rettighetsutvalget legger fram NOU 2016:17 og dokumenterer diskriminering på område etter område – bolig, skole, arbeid, helse, selvbestemmelse. Åtte «løft» foreslås. Rapporten bekrefter det NFU har sagt i årevis.
Regjeringen legger fram Meld. St. 8 (2022–2023) «Menneskerettar for personar med utviklingshemming». For første gang er utviklingshemmedes rettigheter tema for en egen stortingsmelding.
I desember 2025 vedtar Stortinget å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i norsk lov. Fra 1. januar 2026 gjelder den som norsk lov. NFU har krevd dette i mange år.
NFU består i dag av tusenvis av medlemmer, fylkeslag, lokallag og tillitsvalgte som arbeider for inkludering, selvbestemmelse og like rettigheter over hele Norge.
Hver gave bidrar til NFUs arbeid for like rettigheter, inkludering og bedre levekår for mennesker med utviklingshemming. Vipps valgfritt beløp til #90501 og støtt arbeidet vårt.
