Prinsipp 2
Mennesker med utviklingshemning har likeverdig rett til liv.
Menneskeverdet kan ikke graderes.
Fosterdiagnostistikken skal stå i livets tjeneste, og ikke ha til hensikt å fjerne foster med skade eller funksjonshemning.
Samfunnet må lovregulere og kontrollere den bioteknologiske forskningen, og føre kontroll med hvordan forskningsresultatene anvendes.
Utdypende tekst
NFU er positiv til bioteknologien når det gjelder dens muligheter til å forebygge og behandle arvelige sykdommer og funksjonshemninger, men tar sterk avstand fra at denne teknologien benyttes til å sortere ut fostre med funksjonshemninger.
Alle mennesker har samme verdi og samme rett til liv. Dette er ikke ivaretatt i dagens lovgivning. Lovgivningen er i større grad fundert på fosterdiagnostiske teknikker og et forsøk på å komme alle i møte framfor å gi uttrykk for et bevisst verdivalg.
Ved å tillate en annen grense for abort av et foster som har en funksjonshemning, gir våre myndigheter et alvorlig og beklagelig signal om at her mangler likeverdighet.
Dermed bidrar en til å styrke oppfatningen av at noen er mindreverdige. Det er umulig å hevde likeverd og samtidig akseptere en annen grense for lovlig abort av fostre med funksjonshemninger.
Lovgivningen må endres på dette området.
NFU kan ikke akseptere at det har utviklet seg en praksis der enkelte diagnoser nærmest gir automatisk adgang til abort. Synet på menneskeverdet som noe absolutt og ukrenkelig er på vikende front i vårt samfunn.
Diagnoser som fører til utviklingshemning skal ikke være grunnlag for selektiv abort.
Spørsmål om abort av fostre med funksjonshemninger knyttes ofte til antatt livskvalitet både for barnet og foreldrene. Det er imidlertid ikke likhetstegn mellom god funksjonsevne og god livskvalitet. Livskvalitet er heller ikke knyttet til intellektuell kapasitet. Den er i langt større grad knyttet til familiens og omgivelsenes aksept, nærvær og støtte. Dette er allmenngyldig, og gjelder i like stor grad et menneske med utviklingshemning som alle andre.
Til prinsipp 3