Fordi Rikke Knotten (23) ikke kan velge og huske et passord selv, får hun ikke Bank-ID av banken.
Hun bor i egen leilighet i et bofellesskap sammen med andre med utviklingshemming og funksjonsnedsettelser. Hun har behov for tett oppfølging i hverdagen, men får også til noe selv.
– Rikke er jo i stand til å kunne ta valg, og har meninger om hva hun liker og vil gjøre, forteller Aina Knotten, moren til Rikke.
Men uten Bank-ID blir selvstendigheten hennes innskrenket.
Når Rikke skal ut med venner eller personalet i bofellesskapet, krever det ekstra forberedelser. Betalingsløsninger må undersøkes, foreldrene må kontaktes, og kontanter må tas med i tilfelle hun ikke får betalt med kort.
Mange steder har ikke kortautomat og tar ikke kontanter. Betaling skjer gjennom Vipps. Det gjelder fritidsklubben hun går til, på loppemarkeder, i fornøyelsesparker og på idrettsarrangementer.
For å få Vipps, må du ha Bank-ID. Dermed får ikke Rikke betalt.
– Personalet er utrolig gode til å skape meningsfylte hverdager ved å være mye ute på utflukter. Men de opplever en begrensning, sier Aina.
Det er ikke bare på utflukter mangelen på Bank-ID blir et hinder. I dag trengs Bank-ID for å bruke helt essensielle tjenester som nettbank, Nav, Digipost og Helsenorge.
Det gjelder også hverdagslige gjøremål, som å handle mat og andre varer på nett.
– Det er mange som ikke kan gå i butikk, men som helt fint klarer å bestille mat på nett. Også der må man verifisere med Bank-ID, og da blir det en utfordring, forteller Aina.
Det er Rikkes far, som også er hennes økonomiske verge, som i dag håndterer mange tjenester for Rikke. Selv om hun bor for seg selv, blir hun likevel helt avhengig av foreldrene.
Tilbake i leiligheten kan ikke Rikke, sammen med personalet, lese vedtaket som er kommet fra Nav. De må vente til brevet kommer i posten en uke senere.
– Rikke mister muligheten til å være selvstendig i hverdagen. Det blir helt umulig å oppnå, sier Aina.
Bank-ID er en elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå. Derfor stilles det høye sikkerhetskrav til dem som skal bruke tjenesten. Blant annet må du kunne håndtere og bruke tjenesten selvstendig. Det innebærer å velge og huske et passord.
Sikkerhetskravene er laget for å beskytte forbrukerne mot svindel og ID-tyveri. Men mangelen på et godt alternativ for dem som ikke oppfyller disse, er alvorlig.
– Når det digitale har gått så raskt at vi ikke klarer å tilby alle som bor i Norge et system som gjør at hverdagsfungering er mulig, har vi lagd et sikkerhetsnett som ikke fungerer, sier Aina
Rikke er ikke alene om å stå utenfor helt sentrale digitale tjenester. Digdir anslår at nesten 200 000 voksne ikke har tilgang til Bank-ID i Norge i dag. Det er regjeringens ansvar å sørge for at alle henger med på den digitale utviklingen.
NFU har siden 2015 jobbet med å påvirke politikerne til å få plass en løsning som er tilgjengelig for alle. På elleve år har vi sett lite fremgang. NFU mener dette er diskriminering.
FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) er inkorporert i den norske menneskerettighetsloven.
Den slår fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få tilgang til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (artikkel 9), og til tjenester og tilbud (artikkel 19) på lik linje med andre.
Slik er det ikke i dag.
– Vi har ikke tid til å vente. En løsning som fungerer for alle skulle vært på plass for mange år siden. Det føles urettferdig at denne gruppen ekskluderes og diskrimineres på denne måten, sier Aina.
Del med andre
Støtt arbeidet for like rettigheter, inkludering og bedre levekår for mennesker med utviklingshemming.
