Fordi Rikke Knotten (23) ikke kan velge og huske et passord selv, får hun ikke Bank-ID av banken.
Hun bor i egen leilighet i et bofellesskap sammen med andre med utviklingshemming og funksjonsnedsettelser. Hun har behov for tett oppfølging i hverdagen, men får også til noe selv.
– Rikke er jo i stand til å kunne ta valg, og har meninger om hva hun liker og vil gjøre, forteller Aina Knotten, moren til Rikke.
Men uten Bank-ID blir selvstendigheten hennes innskrenket.
Får ikke betalt
Når Rikke skal ut med venner eller personalet i bofellesskapet, krever det ekstra forberedelser. Betalingsløsninger må undersøkes, foreldrene må kontaktes, og kontanter må tas med i tilfelle hun ikke får betalt med kort.
Mange steder har ikke kortautomat og tar ikke kontanter. Betaling skjer gjennom Vipps. Det gjelder fritidsklubben hun går til, på loppemarkeder, i fornøyelsesparker og på idrettsarrangementer.
For å få Vipps, må du ha Bank-ID. Dermed får ikke Rikke betalt.
– Personalet er utrolig gode til å skape meningsfylte hverdager ved å være mye ute på utflukter. Men de opplever en begrensning, sier Aina.
Bank-ID er nøkkelen
Det er ikke bare på utflukter mangelen på Bank-ID blir et hinder. I dag trengs Bank-ID for å bruke helt essensielle tjenester som nettbank, Nav, Digipost og Helsenorge.
Det gjelder også hverdagslige gjøremål, som å handle mat og andre varer på nett.
– Det er mange som ikke kan gå i butikk, men som helt fint klarer å bestille mat på nett. Også der må man verifisere med Bank-ID, og da blir det en utfordring, forteller Aina.
Det er Rikkes far, som også er hennes økonomiske verge, som i dag håndterer mange tjenester for Rikke. Selv om hun bor for seg selv, blir hun likevel helt avhengig av foreldrene.
Tilbake i leiligheten kan ikke Rikke, sammen med personalet, lese vedtaket som er kommet fra Nav. De må vente til brevet kommer i posten en uke senere.
– Rikke mister muligheten til å være selvstendig i hverdagen. Det blir helt umulig å oppnå, sier Aina.
Digital diskriminering
Bank-ID er en elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå. Derfor stilles det høye sikkerhetskrav til dem som skal bruke tjenesten. Blant annet må du kunne håndtere og bruke tjenesten selvstendig. Det innebærer å velge og huske et passord.
Sikkerhetskravene er laget for å beskytte forbrukerne mot svindel og ID-tyveri. Men mangelen på et godt alternativ for dem som ikke oppfyller disse, er alvorlig.
– Når det digitale har gått så raskt at vi ikke klarer å tilby alle som bor i Norge et system som gjør at hverdagsfungering er mulig, har vi lagd et sikkerhetsnett som ikke fungerer, sier Aina
Rikke er ikke alene om å stå utenfor helt sentrale digitale tjenester. Digdir anslår at nesten 200 000 voksne ikke har tilgang til Bank-ID i Norge i dag. Det er regjeringens ansvar å sørge for at alle henger med på den digitale utviklingen.
NFU har siden 2015 jobbet med å påvirke politikerne til å få plass en løsning som er tilgjengelig for alle. På elleve år har vi sett lite fremgang. NFU mener dette er diskriminering.
Tilgang til tjenester er en menneskerett
FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) er inkorporert i den norske menneskerettighetsloven.
Den slår fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal få tilgang til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (artikkel 9), og til tjenester og tilbud (artikkel 19) på lik linje med andre.
Slik er det ikke i dag.
– Vi har ikke tid til å vente. En løsning som fungerer for alle skulle vært på plass for mange år siden. Det føles urettferdig at denne gruppen ekskluderes og diskrimineres på denne måten, sier Aina.