Lang saksbehandlingstid, ubesvarte brev og tilsyn der kommunen vurderer seg selv. NFU la fram en rekke eksempler da forbundet møtte Statens helsetilsyn 15. september.
Statens helsetilsyn er faglig overordnet statsforvalterne og skal følge med på at de gjør jobben sin. Derfor ba NFU om et møte. Fra NFU deltok forbundsleder Tom Tvedt, generalsekretær Hedvig Ekberg, juridisk rådgiver Inga Marie Tronsaune og fylkesleder i Møre og Romsdal Svein Rune Johannessen.
– Statsforvalteren skal være garantisten for at mennesker med utviklingshemming får tjenestene de har rett på. Slik er det ikke i dag, sier Tom Tvedt.
NFUs rettshjelp behandler over 600 saker i året, og de fleste handler om helse- og omsorgstjenester. Det er sjelden at en klagesak hos Statsforvalteren tar under fire måneder. Mange tar åtte, noen et helt år. I en av sakene NFU tok opp, klaget en mor på for få BPA-timer til sin voksne sønn. Etter elleve måneder hadde Statsforvalteren ennå ikke begynt å behandle saken. I mellomtiden har moren selv gitt tjenestene.
NFU pekte også på at tilsyn med kommunene i de fleste sakene forbundet kjenner til, gjøres som egenvurdering. Kommunen vurderer sin egen praksis, svarer, og saken lukkes. Det gjelder også når pårørende har meldt bekymring for ulovlig bruk av tvang og makt.
Helsetilsynet fikk også se hvordan NFU Møre og Romsdal har forsøkt å få svar fra Statsforvalteren. Et brev fra juni 2025 er fortsatt ubesvart. Sivilombudet ba Statsforvalteren svare NFU i desember 2025. Helsetilsynet gjorde det samme i april i år. Ingen av delene har hjulpet.
Samtidig ser NFU at kommunene standardiserer tjenestene og samler stadig flere i store bofellesskap. Enkelte kommuner forteller politikerne sine at nye tjenestebeskrivelser er drøftet med Statsforvalteren. NFU mener det gir inntrykk av at Statsforvalteren har godkjent en praksis forbundet mener er i strid med loven.
Mønsteret er ikke nytt. NFU tok med en oversikt over Helsetilsynets egne landsomfattende tilsyn siden 2005. De samme lovbruddene går igjen i nesten tjue år med tilsyn: svikt i styring, dokumentasjon, kompetanse og bruk av tvang.
– Rettighetene til mennesker med utviklingshemming ble styrket da CRPD ble en del av menneskerettsloven i fjor. Men rettigheter hjelper lite når ingen kontrollerer at de blir fulgt, sier Tvedt.
Del med andre
Støtt arbeidet for like rettigheter, inkludering og bedre levekår for mennesker med utviklingshemming.
