Regjeringen fjerner kravene som skal hindre institusjonslignende boliger, og kutter pengene som har fulgt de tidligere institusjonsbeboerne siden reformen. – Bit for bit skrur regjeringen klokka tilbake, sier NFU-leder Tom Tvedt.
I 1991 begynte Norge å legge ned institusjonene for mennesker med utviklingshemming. Kommunene overtok ansvaret, og løftet var et eget hjem i et vanlig nabolag. 35 år senere legger regjeringen fram et budsjett som fjerner flere av sikringene reformen bygger på.
Det alvorligste står i omtalen av investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser. Fra 2027 avvikler regjeringen alle krav i ordningen som ikke følger av annet regelverk. Kravene om at boliger for personer med utviklingshemming ikke skal ha institusjonspreg, at ikke for mange skal bo samlet og at boligene skal ligge i vanlige bomiljøer, står i Husbankens veileder. De står ikke i lov eller forskrift.
– Disse kravene skal hindre at vi får nye institusjoner. Nå vil regjeringen fjerne dem, og snakker om det som om det bare gjelder eldreomsorg. Utviklingshemming er ikke nevnt med ett ord, selv om det er oss det rammer, sier Tom Tvedt, leder i NFU.
Samtidig viser regjeringen til Helsepersonellplan 2040. Der er målet «større prosjekter, økt samlokalisering og sentralisering av heldøgns omsorgsplasser og andre bo- og tjenestetilbud». Institusjoner og omsorgsboliger skal få samme tilskuddssats, slik at kommunene kan bytte bruk av byggene.
Også pengene som fulgte reformen, forsvinner. Vertskommunetilskuddet går til kommunene der de gamle HVPU-institusjonene lå, og der mange av de tidligere beboerne fortsatt bor. Tilskuddet kuttes med 300 millioner kroner neste år. 2031 blir siste år. Stortinget vedtok så sent som i juni at tilskuddet skulle videreføres. Nå ber regjeringen Stortinget oppheve sitt eget vedtak.
– De som bodde på institusjonene, er eldre i dag. Mange trenger mer hjelp enn før. Det er ikke dem regjeringen skal spare penger på, sier Tvedt.
Kunnskapen i tjenestene blir også svakere. Tilskuddet til kompetanse i helse- og omsorgstjenestene til personer med utviklingshemming legges ned, og det samme gjør pengene til opplæringsmateriellet Mitt livs ABC. Igjen står bare NAKU, som ikke engang får prisjustering.
– Den eneste funksjonshemmingen er mangel på kunnskap og dårlige holdninger. Da er kunnskap det siste man bør kutte i, sier Tvedt.
Regjeringen innrømmer selv at kontrollen er for svak. I 2025 overprøvde statsforvalterne 2 380 vedtak om tvang overfor personer med utviklingshemming. De gjennomførte bare 120 stedlige tilsyn, og proposisjonen skriver at det er for få. Der det ble ført tilsyn, ble det funnet lovbrudd. Statsforvalterne får mer penger i 2027, men nesten alt er flyttet fra andre departementer. Til tilsyn med tvang kommer det ingenting.
Kommunene må dessuten ta en større del av regningen for de mest ressurskrevende tjenestene. For tredje år på rad heves innslagspunktet i toppfinansieringen mer enn lønnsveksten. Det er ofte tjenester til personer med utviklingshemming som treffes.
Fra 1. januar i år er FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser (CRPD) en del av menneskerettsloven. Artikkel 19 gir rett til å velge hvor og med hvem man bor, og til ikke å måtte bo i en bestemt boform. Budsjettforslaget drøfter ikke artikkel 19.
CRPD, FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser, ble norsk lov 1. januar i år. Artikkel 19 sier at alle har rett til å velge hvor de bor, og hvem de bor sammen med. Budsjettforslaget sier ingenting om artikkel 19.
– CRPD er norsk lov. Regjeringen må forklare hvordan dette forslaget er lovlig, sier Tvedt.
NFU tar dette til Stortinget i budsjetthøringene i oktober. Vi krever at kravene til boligene skrives inn i forskrift, og at vertskommunetilskuddet fortsetter slik Stortinget har bestemt. Kompetansemidlene må komme tilbake. Statsforvalterne må få penger til flere tilsyn med tvang. Regjeringen vil også oppheve Stortingets vedtak om 1000 VTA-plasser og vedtaket om ASK i språkloven.
NFU kommer tilbake med flere saker om statsbudsjettet.
Regjeringen har laget budsjettet for neste år. NFU mener budsjettet tar oss tilbake til tiden med institusjoner.
Budsjettet er statens plan for pengene neste år.
Regjeringen lager budsjettet hver høst.
Stortinget bestemmer til slutt.
En institusjon er et stort hus med mange beboere.
Mange personer med utviklingshemming måtte bo på institusjon.
I 1991 begynte Norge å legge ned institusjonene. Dette kalles ansvarsreformen.
Personer med utviklingshemming fikk egne hjem. Hjemmene lå i vanlige nabolag.
Kommunen får penger fra staten til å bygge boliger.
Til nå har boligene hatt egne regler:
Reglene står ikke i loven. Regjeringen fjerner mange slike regler neste år. NFU mener derfor reglene for boligene forsvinner.
Regjeringen vil også ha større bygg med flere beboere.
Tom Tvedt er leder i NFU. Han sier reglene beskytter mot nye institusjoner.
Noen kommuner hadde en institusjon før 1991. Mange av de tidligere beboerne bor fortsatt i disse kommunene.
Kommunene får ekstra penger fra staten til de tidligere beboerne.
Regjeringen kutter pengene med 300 millioner kroner neste år. I 2031 blir pengene borte for godt.
Stortinget bestemte i juni: Pengene skal fortsette. Regjeringen vil endre dette.
Tom Tvedt sier de tidligere beboerne er eldre nå. Mange trenger mer hjelp enn før.
De ansatte i kommunen hjelper personer med utviklingshemming. De ansatte trenger kunnskap.
Staten har gitt egne penger til opplæring av de ansatte. Regjeringen tar bort pengene neste år.
Tom Tvedt sier: «Den eneste funksjonshemmingen er mangel på kunnskap og dårlige holdninger.»
Tvang betyr: Andre bestemmer over deg mot din vilje. Et eksempel: De ansatte holder deg fast.
Statsforvalteren er statens kontor i fylket. Statsforvalteren skal kontrollere bruken av tvang.
I fjor dro statsforvalteren på 120 kontrollbesøk. Regjeringen skriver selv: Det er for få.
Statsforvalteren fant brudd på loven flere steder.
Likevel får statsforvalteren ingen nye penger til kontroll.
FN har laget en avtale om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse. Vi kaller den FN-avtalen. Det korte navnet er CRPD.
FN-avtalen ble norsk lov torsdag 1. januar 2026.
FN-avtalen sier:
Regjeringen skriver ingenting om denne retten i budsjettet.
Budsjettet er ikke bestemt ennå. Stortinget bestemmer budsjettet.
NFU møter politikerne på Stortinget fra onsdag 14. oktober 2026.
Vi tar kampen til Stortinget.
Del med andre
Støtt arbeidet for like rettigheter, inkludering og bedre levekår for mennesker med utviklingshemming.
