Regjeringen har lagt fram en strategi for likestilling av personer med funksjonsnedsettelse fram til 2032. Målet er at flere skal komme i arbeid og delta i fritidsaktiviteter, og at færre skal bli diskriminert. Likestillingsminister Lubna Jaffery sier til NFU at innsatsen har vært for svak, og lover at arbeidet skal prioriteres i statsbudsjettene som kommer.
Strategien ble lagt fram mandag på det årlige rundebordsmøtet mellom regjeringen og organisasjonene for funksjonshemmede. Elleve statsråder har skrevet under. I pressemeldingen fra Kultur- og likestillingsdepartementet innrømmer Jaffery at mye fortsatt står igjen.
«Dessverre ser vi i dag at mange med funksjonsnedsetting framleis blir utestengde og diskriminerte på fleire samfunnsområde», sier hun.
Strategien tar for seg problemer som NFU har tatt opp i mange år. Den bygger på fire funn fra Likestillings- og mangfoldsutvalget (NOU 2023: 13). Fordommer stenger folk ute. Funksjonsnedsettelse blir fortsatt sett på som et helseproblem og ikke som et spørsmål om rettigheter. Mye er ikke universelt utformet. Og når tjenestene ikke henger sammen, får mange ikke hjelpen de har krav på.
Regjeringen svarer med innsats på fire områder: demokrati og deltakelse, trygghet mot diskriminering, bedre samordning og universell utforming.
Flere av tiltakene er viktige for personer med utviklingshemming. Rettighetsseminarene fortsetter. Der har personer med utviklingshemming lagt fram egne erfaringer direkte for statsråden siden 2019. Regjeringen vil også vurdere en egen veileder for kommunale brukerråd for personer med utviklingshemming, slik at de kan være med og bestemme i kommunen.
NFUs erfaringsutvalg vil være med og arrangere seminarene. Da vi spurte om det, sa Jaffery at det er noe departementet kan vurdere.
Kommunene skal lære mer om FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Konvensjonen har vært en del av menneskerettsloven siden 1. januar. En undersøkelse strategien viser til, fant at 70 prosent av kommunene ikke har tatt konvensjonen inn i egne planer og strategier. Bufdir og statsforvalterne skal lage e-læringskurs, veiledning og konferanser. Staten skal også gjennomføre en holdningskampanje om CRPD i offentlig sektor.
– Jobben er ikke over. Jobben starter nå, sier Jaffery.
For dem som kommuniserer med tegn og symboler, er det et viktig tiltak at regjeringen skal utrede en åpen, offentlig symbolbank for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). I dag må brukerne kjøpe lisenser fra private leverandører for å få tilgang til symbolene.
Strategien sier også hva regjeringen vil gjøre mot hets og vold. Den vil kartlegge hvilke holdninger folk har til personer med funksjonsnedsettelse. Paraplyorganisasjonene får penger til å jobbe mot fordommer, og regjeringen skal lage en strategi mot hatytringer. Flere kommuner skal ta i bruk TryggEst, en modell som hjelper kommunene å oppdage vold og overgrep mot voksne som har vanskelig for å beskytte seg selv. I 2026 bruker 125 kommuner modellen eller har vedtatt å ta den i bruk.
Strategien har ingen egne penger. Det står at innsatsene skal gjennomføres innenfor departementenes gjeldende budsjettrammer. Jaffery forklarer at det ikke betyr dagens budsjettnivå.
– Det er de budsjettene departementene har til enhver tid. Så det er ikke det budsjettnivået som ligger i dag. Det er viktig at departementene prioriterer dette, og at vi som statsråder prioriterer arbeidet når vi skal fordele pengene i de kommende statsbudsjettene, sier hun.
Hun mener heller ikke at det gjør ansvaret uklart at elleve statsråder har skrevet under.
– Alle som har signert er likestillingsministre på sin egen måte. Jeg tar det overordnede ansvaret, men jeg må også presse kollegene mine.
Mange tiltak i strategien skal utredes eller vurderes, og det betyr at de ikke er vedtatt. Bolig er nesten ikke nevnt. Det samme gjelder retten til å velge hvor og med hvem man bor, som står i CRPD artikkel 19. BPA er sendt til et nytt ekspertutvalg som skal levere i desember, fem år etter at BPA-utvalget la fram sin utredning.
Diskrimineringsnemnda bruker over ett år på å behandle en klage. Diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse er den største sakstypen.
– Dette er ikke godt nok, sier Jaffery. Hun lover at saksbehandlingstiden skal måles og legges fram på rundebordsmøtet hvert år.
Forbundsleder Tom Tvedt var tilstede på rundebordskonferansen. Han ønsker alle gode tiltak velkommen, men er spent på hvordan regjeringen skal følge opp løftene sine.
– Første gang vi kan se om løftet holder, er i statsbudsjettet for 2027. Jeg forventer at vi ser både CRPD og denne strategien i budsjettet regjeringen legger frem, sier han.
Del med andre
Støtt arbeidet for like rettigheter, inkludering og bedre levekår for mennesker med utviklingshemming.
