Bakgrunn
Antall personer med utviklingshemning som får vedtak om bruk av tvang og makt, har økt fra 178 personer i år 2000 til 1289 i år 2014.
Figur: Antall personer med utviklingshemning med vedtak om bruk av tvang og makt
PS! Tallene i figuren gjelder kun personer med ved vedtak hjemlet som omsorgstjenester. Fra og med 2009 er tvangsvedtak for et ukjent antall personer med utviklingshemning dels overført og dels kommet til gje
Helse- og omsorgsministerens forklaring av utviklingen
Stortingsrepresentant Freddy de Ruiter, stilte tidligere i vår helse- og omsorgsminister Bent Høie spørsmål om årsaken til at antallet personer med tvangsvedtak er syvdoblet på 14 år.
Statsrådens svar på spørsmålet, kan oppsummeres med setningen: «Økningen som representanten viser til, har først og fremst kommet som følge av en overgang fra uregistrert til registrert tvangsbruk.»
Helse- og omsorgsministerens forklaring har ett problem, nemlig at den kun er begrunnet i tro og synsing. I tillegg er helse- og omsorgsministerens hypotese ikke i samsvar med det vi har av forventningene i forkant av utviklingene, dokumentasjon av tvangsvedtak eller Helsedirektoratets vurderinger.
Forventninger, dokumentasjon og Helsedirektoratets vurderinger
Ot.prp.nr. 58 1994-1995 s. 10, viser til en nasjonal rundspørring og antyder at finnes 600 personer med utviklingshemning som utsettes for tvang og makt fra sine tjenesteytere. Helsetilsynet fastsatte tallet på personer som opplever bruk av tvang og makt til rundt 1000 voksne personer med utviklingshemming av moderat eller alvorlig art og 200 personer med autisme som har alvorlige atferdsavvik eller psykiske lidelser.
Uansett hvilke forventninger en legger til grunn, er de gjort til skamme. I dag er det 1289 personer som har vedtak etter bokstav b og c, men også rundt 1000 personer blir årlig utsatt for tvang i nødstilfeller. Tvang i nødssituasjoner kan også omfatte personer med tvangsvedtak, så tallene lar seg ikke summere, men det er ikke usannsynlig at rundt 2000 personer med utviklingshemning utsettes for registrerte tvangstiltak per år. I tillegg kommer de som utsettes for uregistrert tvangsbruk.
Ellingsen, K. E., Berge, K. og Lungwitz, D. (2011) anslår at 25% av personene med utviklingshemning utsettes for registrert tvangsbruk i en fireårsperiode.
Det finnes knapt uavhengige gjennomganger av tvangsvedtak og saksbehandlingen rundt denne. Det eneste bidraget fra forskningsmiljøet, er fra NAKU som på oppdrag fra Helsedirektoratet gjennomgikk et utvalg på 75 tvangsvedtak fra 2007/2008. Funnene ga grunnlag for artikkelen «Omsorgen ligner fengsel» av Ellingsen og Berge (se Fontene 02/11, sidene 40 og 41). Forfatterne anslo at mellom 50 og 100 personer hadde tvangsvedtak som var såpass frihetsbegrensende at de ikke kunne hjemles som en omsorgstjeneste. Siden den gangen har antallet tvangsvedtak doblet seg.
Helsedirektoratet har en rimelig nøktern vurdering av situasjonen og hopper ikke på den ubegrunnede forklaringen til helse- og omsorgsministeren: «Det må legges til grunn at denne økningen først og fremst har kommet som følge av en overgang fra uregistrert til registrert tvangsbruk. I hvilken grad dette fortsatt er forklaringen når det gjelder de siste årenes økning, og en eventuell videre økning fremover i tid, har vi imidlertid ikke grunnlag for å si noe sikkert om. Om mulig bør det igangsettes tiltak for å kartlegge dette».
NFU takker stortingsrepresentant Freddy de Ruiter (Ap) for å sette fokus på en svært viktig sak. Vi håper at helse- og omsorgsministeren ser behovet for en gjennomgang av rettsikkerheten, forholdet til diskrimineringslovgivningen, menneskerettighetene og verdien av å knytte inngrep overfor mennesker med utviklingshemning opp mot rettsatens prinsipper og det juridiske miljøet.
Les også:
Jens Petter Gitlesen