Høring om fremtidens skole

Er norsk skole på rett vei?

• Segregeringen har eksplodert.

• Antall elever med spesialundervisning har eksplodert.

• Påstandene om økt kunnskapsnivå blant elevene kan betviles.

Stortingsmeldingen er tendensiøs i sin behandling av data og presentasjon av rapporter.

Fra innledningen kan en lese: «I denne stortingsmeldingen presenterer regjeringen hvordan framgangen i norsk skole skal videreføres, og tiltak for å styrke kvaliteten i hele grunnopplæringen. Utfordringene i fag- og yrkesopplæringen og gjennomføring i videregående opplæring står sentralt i meldingen. Det presenteres flere nye tiltak for en mer yrkesrettet og praksisnær opplæring, som skal gi elever og lærlinger solid kompetanse og bedre forutsetninger for å fullføre.»

• Stortingsmeldingen omhandler norsk skole. Elever med utviklingshemning er også en del av norsk skolen, men det er ikke noe av relevans i stortingsmeldingen og ikke er vi nevnt i den.

• Stortingsmeldingen vektlegger yrkesutdanning. Elever med utviklingshemning får normalt ikke yrkesutdanning. Tiltakene som nevnes er irrelevante.

• I Meld. St. 18 (2010–2011) «Læring og fellesskap» ble programmet «Vi sprenger grenser» lansert. Vi har ikke hørt noe om programmet på lang tid. Vi blir ikke lenger informert om arbeidet eller behandlingsprosessen. Slikt er vanlig når vi ikke har sterke nok interessebærere i byråkratiet og viljen heller ikke er tilstede. Programmet er heller ikke nevnt i stortingsmeldingen «På rett vei». Kunnskapsdepartementet regner åpenbart heller ikke «Vi sprenger grenser» som en del av den norske skolen. «Vi sprenger grenser» vil trolig forbli et velmenende initiativ som smuldret opp i Utdanningsdirektoratet.

• Fra avsnitt 5.1.3 kan vi lese at departementet vil «utarbeide en veileder for hvordan opplæringsloven § 8-2 om organisering skal forstås og praktiseres, for å øke bevisstheten om paragrafens formål og gjennomføre tilsyn for perioden 2014–2017 med tanke på om det legges til rette for at opplæringen er forsvarlig for den enkelte innenfor rammen av regelverket.»
  
  En veileder har ingen juridisk status. Vi har en veileder om § 8-2 som Kunnskapsdepartementet bestilte fra Læringssenteret (se Læringssenteret (2004). Større lokal handlefrihet i grunnopplæringen. Om organisering av opplæringen (Opl. § 8-2). Informasjons- og veiledningshefte).
  
  Vi hadde tilsyn med § 8-2 i 2009 uten at det resulterte i noe som helst. Tilsynet fant ikke noe mht. § 8-2, til tross for at alle vet at svært mange elever «til vanlig» ikke deltar i klassefellesskapet.
  
  Vi trenger ikke mer av tiltak som allerede har vist seg virkningsløse.

• «Ny giv» er et slags prosjekt delvis utenfor klassen og skolen, beregnet på dem hvor skolens tilpassede opplæring ikke strekker til. Tiltaket viser først og fremst at en har forlatt troen på at pedagogiske utfordringer kan løses innen rammen av klassefellesskape.

• All den tid evalueringen av «Ny giv» går i ulike retninger mht. ulike paramtre, bør en være forsiktig med å trekke konklusjoner om effekten av tiltaket, slik stortingsmeldingen gjør.

• Elever med utviklingshemning får heller ikke delta i «Ny giv».

• Under stortingsmeldingens avsnitt 5.2 tas det for gitt at 20% av elevene ikke vil gjennomføre videregående skole. Løsningen som lanseres for disse elevene er praksisbrev. Innholdet i opplæringen mot praksisbrev er ikke beskrevet, men det er påpekt at det skal være store begrensninger i tilgangen til ordningen. Den videregående opplæringen for 20% av elevene er altså ikke beskrevet.

• Meldingen er svært diskriminerende. En prater om norsk skole, men visse grupper utelates systematisk. Meldingen omtaler alle elevene, men den omfatter bare noen.

• Hvordan skal en få til en inkluderende skole når departementet ikke makter å produsere inkluderende stortingsmeldinger?

Det kom to spørsmål under høringen:

1. Konsevensen av fritak fra fagplanene: Eleven får ikke kompetanse til noe som helst.
2. De to viktigste forholdene som komitemedlemmene burde fokusere på:
   For det første, eksplosjonen i spesialundervisningen: Da Kristin Clemet forlot Kunnskapsdepartementet var det 34.000  av grunnskolens elever som hadde vedtak om spesialundervisning. Nå, syv og et halvt år etterpå, er det 53.000 elever som har spesialundervisning. Aldri før har den ordinære undervisningen vært tilpasset så få elever som i dag.
   For det andre: Stortingsmeldingen er såpass tendensiøs i behandling av data og evalueringsrapporter at det er all grunn til å betvile påstandene i den. Faktagrunnlaget kan være sviktende.

Les også:

• Skolepolitikk uten innhold
• Melding til Stortinget nr. 20 (2011-2012): På rett vei
• Se video fra høringen. NFU kommer 41:42 ut i sendingen
  

Jens Petter Gitlesen