NFU ber komiteen avvise forslaget om å oppheve vedtaket om symbolspråk i språkloven. Kuttet i TryggEst må reverseres, og lag som har mistet bingoinntekter, må få kompensasjon.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er en menneskerettighetsorganisasjon som arbeider for full deltakelse og likestilling, og mot diskriminering. NFU skal ivareta interessene til mennesker med utviklingshemming og deres familier overfor sentrale, regionale og lokale myndigheter. NFU har rundt 9000 betalende medlemmer.
Kap. 326 – Språk– og bibliotekformål
Retten til symbolspråk må anerkjennes i språkloven.
Allerede i 2021 ba Stortinget regjeringen legge frem en sak om hvordan retten til symbolspråk kan innlemmes i språkloven (vedtak nr. 788). I fjor forsøkte regjeringen å få anmodningsvedtaket opphevet og avslutte rapporteringen. Stortinget aksepterte ikke dette. Ett år senere foreslår regjeringen på nytt å gjøre det samme
For mange mennesker er alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) den eneste måten de kan uttrykke meninger og behov på. Likevel blir ASK ofte behandlet som et hjelpemiddel, fremfor som en grunnleggende del av personens språk. Å innlemme symbolspråk i språkloven vil gi det en tydeligere rettslig status og anerkjenne at dette handler om språk, og ikke bare om tilgang til et teknisk hjelpemiddel. For mennesker som er avhengige av ASK, må retten til å uttrykke seg og bli forstått gjelde på tvers av skole, helse, arbeid og samfunnsliv, på samme måte som for andre språkbrukere.
NOU 2023: 13 På høy tid foreslo at ASK skal inn i språkloven på lik linje med tegnspråk. CRPD er en del av menneskerettsloven fra 1. januar 2026, og artikkel 21 pålegger staten å akseptere og legge til rette for bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon i kontakt med det offentlige. Den plikten gjelder uansett om ASK kalles språk eller kommunikasjon. Rettighetene regjeringen viser til i barnehageloven, opplæringsloven og folketrygdloven gjelder barnehage, skole og hjelpemidler. De gir ingen rett til å bli forstått hos Nav, i helsetjenesten eller i retten.
I dag finnes det mange ulike systemer, som alle er knyttet til kommersielle løsninger og lisenser. Det gjør tilgangen sårbar. Flere har opplevd å miste tilgangen til symboler brått, noe som i praksis betyr å miste språket sitt.
Det er positivt at regjeringen signaliserer at en nasjonal symbolbank skal utredes. En offentlig tilgjengelig symbolbank vil kunne gi mennesker som bruker ASK større forutsigbarhet og tryggere tilgang til symbolene. Samtidig er regjeringens signaler lite forpliktende. Det foreligger verken en tidsplan, finansiering eller en forpliktelse til faktisk å etablere en nasjonal symbolbank.
NFU ber komiteen avvise forslaget om å oppheve vedtak nr. 788 og kreve at regjeringen legger frem forslag til hvordan retten til symbolspråk kan sikres i språkloven. Vi ber også om en forpliktende plan for innføringen av en offentlig tilgjengelig nasjonal symbolbank.
Kap. 339 – Pengespill, lotterier og stiftelser
Frivilligheten kan ikke alene ta regningen for en mer ansvarlig spillpolitikk.
NFU støtter en ansvarlig spillpolitikk og tiltak som forebygger spilleproblemer. Staten må samtidig sikre at inntektsbortfall som følge av nye reguleringer ikke fører til at viktige lokale tilbud forsvinner.
Fra 1. september 2025 ble nye tapsgrenser innført på bingospill. Estimatene viser at utbetalingene til lokale lag og foreninger etter innføringen falt med rundt 50 prosent, sammenlignet med samme periode året før.
For NFUs lokal- og fylkeslag er bingomidlene viktige inntekter til medlemsaktiviteter, kurs og møteplasser. Når inntektene faller, svekkes tilbud som gir mennesker med utviklingshemming mulighet til å delta i fellesskapet.
Da de private gevinstautomatene ble avviklet i 2007, ble det etablert kompensasjon for organisasjonenes inntektsbortfall gjennom en overgangsordning og en endret fordeling av Norsk Tippings overskudd. NFU ber om at samme prinsipp legges til grunn ved bortfall av bingoinntekter.
NFU ber komiteen fremme følgende anmodningsvedtak:
«Stortinget ber regjeringen innføre en kompensasjonsordning for frivillige og ideelle organisasjoners bortfall av inntekter fra bingovirksomhet som følge av nye krav til registrert spill og tapsgrenser. Ordningen skal bygge på dokumentert inntektsbortfall, etter modell av den tidligere kompensasjonsordningen for bortfall av inntekter fra gevinstautomater, og bidra til å opprettholde lokal aktivitet.»
Kap. 315 – Frivillighetsformål
Paraidretten trenger en egen finansiering.
Regjeringen slår selv fast at det ikke finnes sikre tall på hvor mange personer med funksjonsnedsettelse som deltar i organisert idrett. NIF registrerte 11 735 parautøvere ved utgangen av 2024, men mange som deltar i ordinære idrettstilbud fanges ikke opp av statistikken.
Samtidig fordeles det årlig over fire milliarder kroner i spillemidler til idrettsformål, uten at det finnes en samlet oversikt over hvor stor del som faktisk kommer paraidretten til gode. Å drive et tilrettelagt idrettstilbud kan innebære merkostnader til blant annet utstyr, kompetanse, bemanning og annen tilrettelegging.
NFU erfarer at tilbud til personer med funksjonsnedsettelse derfor ofte blir nedprioritert. Resultatet er at personer med funksjonsnedsettelse får færre muligheter til å delta i organisert idrett enn andre.
NFU ber komiteen fremme følgende anmodningsvedtak:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en egen tilskuddsordning over statsbudsjettet til idrettslag med parautøvere, basert på rapportert paraaktivitet. Ordningen skal bidra til å dekke merkostnader ved tilrettelagte idrettstilbud og finansieres med midler som kommer i tillegg til, og ikke fører til avkortning i, den ordinære tildelingen av spillemidler til idrettsformål.»
Kap. 351 – Likestilling
TryggEst hjelper kommunene med å forebygge, avdekke og følge opp vold og overgrep mot voksne som har vanskelig for å beskytte seg selv, blant dem mennesker med utviklingshemming. Modellen bidrar til at flere saker avdekkes. Likevel får den ifølge TryggEst selv om lag 4 mill. kroner mindre i 2027 enn i 2026. Kuttene er ikke synlige i proposisjonen, der midlene er spredd på kap 351 post 21 og 70 og på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.
NFU ber om at finansieringen minst opprettholdes på 2026-nivå, og at kommunene får tilstrekkelig støtte til å ta i bruk og videreutvikle TryggEst. Vi ber også om en samlet oversikt over hva TryggEst får i 2027.
