NFU mener at regjeringen svekker toppfinansieringsordningen, stikk i strid med det komiteen ba om i juni. Mennesker med utviklingshemming må få tilgang til eID på høyt sikkerhetsnivå.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er en menneskerettighetsorganisasjon som arbeider for full deltakelse og likestilling, og mot diskriminering. NFU skal ivareta interessene til mennesker med utviklingshemming og deres familier overfor sentrale, regionale og lokale myndigheter. NFU har rundt 9 000 medlemmer.
Kapittel 1520 om statsforvalterne
I budsjettet for 2027 øker bevilgningen til statsforvalterne med 324 mill. kroner. Men 248 millioner av dette er flyttet fra andre departementer for oppgaver som allerede finnes, og de eneste friske pengene, 10 mill., går til digital sikkerhet. Det er ikke satt av penger til å styrke statsforvalterens rolle som klageinstans og tilsynsmyndighet for helse- og omsorgstjenestene.
Regjeringen skriver selv i budsjettdokumentet at det har vært en økning i antall klage- og tilsynssaker til statsforvalterne på helse- og omsorgsområdet, og at flere av embetene derfor ikke har fått gjennomført planlagte tilsyn. NFU erfarer også at statsforvalterne ikke har nok ressurser til å oppfylle rollen sin både som klageinstans og tilsynsmyndighet på en god måte.
Saksbehandlingstidene for rettighetsklager på helse- og omsorgsområdet er ofte svært lange. Hos enkelte statsforvaltere er standard saksbehandlingstid opp til 10 måneder, og noen ganger må man vente over et år på å få saken sin behandlet. Dette gjelder ofte tjenester som skal dekke grunnleggende behov for assistanse og bistand i hverdagen – og er derfor av stor betydning for hvordan den enkelte kan leve livet sitt.
Vi erfarer også at tilsyn med disse tjenestene i stor grad gjennomføres ved egenrapportering, og at det sjelden gjennomføres stedlige tilsyn. Denne måten å føre tilsyn på er ofte mindre egnet til å avdekke lovbrudd.
Her ønsker vi også å trekke frem at statsforvalteren er kontrollmyndighet for bruk av tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9, både gjennom overprøving av vedtak og ved å føre stedlige tilsyn. Bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemming er blant de mest inngripende tiltakene det offentlige kan iverksette. Antallet personer med godkjent vedtak om tvang og makt har økt fra 1 259 til 1 981 fra 2015 til 2025. Samtidig har antallet stedlige tilsyn gått ned, og i 2025 fikk kun 6,2 prosent av personene med tvangsvedtak et stedlig tilsyn – det laveste siden Helsedirektoratet begynte å registrere det i 2012.[1] Helse- og omsorgsdepartementet skriver selv at antallet tilsyn er for få, og at tilsynene som ble gjennomført avdekket flere lovbrudd. At statsforvalteren har for lite ressurser til å gjennomføre slike tilsyn er av stor betydning for rettssikkerheten til mennesker med utviklingshemming.
På bakgrunn av dette ber Norsk Forbund for Utviklingshemmede komiteen om å fremme forslag om økte bevilgninger til statsforvalterne i budsjettet for 2027 for å korte ned på saksbehandlingstidene, og for å kunne gjennomføre flere stedlige tilsyn med de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Midlene til tilsyn med tvang og makt bør øremerkes.
Kapittel 575, post 60 om toppfinansieringsordningen
Innslagspunktet
I budsjettet for 2027 foreslår regjeringen å øke innslagspunktet for toppfinansieringsordningen fra 1 921 000 kroner til 2 042 000 kroner, 23 000 kroner mer enn lønnsveksten. Regjeringen skriver selv at dette er et kutt på 152,7 mill. kroner, som skal «frigjere midlar til andre føremål». Det er andre år på rad at innslagspunktet strammes inn ut over lønnsveksten. I 2026 kom 155 000 kroner av økningen fra at kriteriet for utviklingshemming i kostnadsnøkkelen ble vektet ned, og kriteriet står fortsatt på det lave nivået. Kommunene får altså mindre kompensasjon for tjenester til mennesker med utviklingshemming på to måter.
Toppfinansieringsordningen er i praksis den bærende finansieringsmekanismen for kommunenes tjenester til personer med store og sammensatte behov, herunder mange med utviklingshemming. Ordningen bidrar til at enkeltpersoners behov ikke skal avgjøres av kommunekassens størrelse.
Tjenestene som toppfinansieringsordningen er med på å finansiere ivaretar grunnleggende menneskerettigheter for mennesker med utviklingshemming. NFU erfarer at en presset kommuneøkonomi allerede fører til kutt i disse tjenestene. Ved å heve innslagspunktet for ordningen, gjør regjeringen det vanskeligere for kommunene å yte disse tjenestene. Vi ber derfor om at ordningen styrkes, ikke svekkes. Flertallet i denne komiteen ba i juni regjeringen om å senke innslagspunktet. Regjeringen foreslår å heve det.
På bakgrunn av dette ber Norsk Forbund for Utviklingshemmede komiteen om å fremme forslag om at innslagspunktet for toppfinansieringsordningen settes tilbake til 2024-nivå, justert for lønnsvekst.
Aldersgrensen
NFU erfarer også at aldersgrensen på 67 år for toppfinansieringsordningen ofte skaper problemer for både kommunene og personer med behov for ressurskrevende tjenester. Mange av utfordringene som utløser behov for bistand og støtte blir større med alderen. At det er en aldersgrense på toppfinansieringsordningen fører til at tjenestene til eldre med utviklingshemming plutselig blir en mye større utgiftspost i kommunens budsjett enn det har vært. Dette fører igjen til at flere eldre med utviklingshemming opplever kutt i tjenestene sine, og at de blir flyttet på sykehjem tidligere enn de ellers ville blitt.
Da kommuneproposisjonen for 2027 ble behandlet i juni 2026, ba flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen regjeringen om å utrede kostnadene ved og vurdere å fjerne 67-årsgrensen, og å senke innslagspunktet (Innst. 448 S (2025–2026)). Budsjettforslaget for 2027 gjør det motsatte på innslagspunktet og sier ingenting om aldersgrensen.
På bakgrunn av dette ber Norsk Forbund for Utviklingshemmede komiteen om å fremme forslag om å oppheve aldersgrensen for toppfinansieringsordningen, slik flertallet i komiteen ba om i juni.
Kapittel 1540 om Digitaliseringsdirektoratet
En stor andel av mennesker med utviklingshemming får ikke tilgang på en eID på høyt sikkerhetsnivå, som for eksempel BankID. Dette fører til at denne gruppen ikke får tilgang til en stor andel av digitale tjenester, både innenfor offentlig og privat sektor.
Over 1 700 offentlige tjenesteeiere bruker ID-porten som innloggingsløsning, hvor de fleste krever innlogging med eID på høyt sikkerhetsnivå. Dette inkluderer blant annet Nav, Helsenorge, Altinn, Digipost og Skatteetaten. En stor andel av mennesker med utviklingshemming får dermed ikke tilgang til viktige, offentlige digitale tjenester. Innenfor privat sektor må man blant annet ha eID på høyt sikkerhetsnivå for å bruke tjenester som Vipps, kollektivtransportapper, og for å handle på nett. Dette har blitt en stor barriere for at mennesker med utviklingshemming kan delta i samfunnet på lik linje med andre.
Samfunnet blir mer og mer digitalisert, og det er regjeringens ansvar at alle grupper henger med på denne utviklingen. I Digitaliseringsdepartementets handlingsplan for nasjonal strategi for eID i offentlig sektor er mål 1 at alle brukergrupper enkelt skal kunne skaffe seg en eID på det sikkerhetsnivået de har behov for. Likevel er vi ikke nærmere en eID på høyt sikkerhetsnivå som er tilgjengelig for alle enn det vi var for 10 år siden. Budsjettet endrer ikke dette.
Regjeringen regner Stortingets vedtak 972 om ikke-digitale alternativer som fulgt opp uten lovendring. En helhetlig digital fullmaktsløsning for offentlig sektor skal etter planen ikke være klar før utgangen av 2028, og handlingsplanen for digital inkludering gikk ut i 2025 uten at det er kommet en ny.
På bakgrunn av dette ber Norsk Forbund for Utviklingshemmede komiteen om å fremme forslag om at regjeringen må sikre at alle grupper skal få tilgang på en eID på høyt sikkerhetsnivå så snart som mulig.
Med vennlig hilsen,
Hedvig Ekberg, generalsekretær
Inga Marie Tronsaune, juridisk rådgiver
