NFU mener at forslaget tar mennesker med utviklingshemming et skritt tilbake mot institusjonene, og ber om at boligkravene forskriftsfestes og vertskommunetilskuddet videreføres.
Det vises til Prop. 1 S (2026–2027) for Helse- og omsorgsdepartementet. NFU takker for muligheten til å gi innspill til komiteens behandling.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er en menneskerettighetsorganisasjon som arbeider for full deltakelse og likestilling, og mot diskriminering. NFU skal ivareta interessene til mennesker med utviklingshemming og deres familier overfor sentrale, regionale og lokale myndigheter. NFU har rundt 9 000 medlemmer.
NFUs viktigste standpunkter er:
Regjeringen foreslår å avvikle alle krav i investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser som ikke følger av annet regelverk (kap. 760 post 63, s. 51 og 221–222).
NFU er imot dette forslaget.
Husbankens veileder krever i dag at boliger for mennesker med utviklingshemming ikke har institusjonspreg, ikke samlokaliseres i for stort antall og ligger i ordinære bomiljøer. Kravene står ikke i forskrift og faller etter ordlyden bort. Det er disse kravene som har hindret at statlige penger bygger institusjonene opp igjen.
Forslaget står ikke alene. Departementet viser til Helsepersonellplan 2040 og behovet for «større prosjekter, økt samlokalisering og sentralisering av heldøgns omsorgsplasser og andre bo- og tjenestetilbud». Tilskuddssatsen for omsorgsboliger og institusjonsplasser blir lik, slik at kommunene kan bytte bruk av byggene. En forsøkshjemmel skal åpne for samlokalisering med andre boligformål, og tilgjengelighetskravene i byggteknisk forskrift skal vurderes lempet (Prop. 1 S KDD s. 25–26). Samlet gir det kommunene statlige penger til å bygge store, samlokaliserte boliger for mennesker med utviklingshemming, uten vilkår som hindrer det.
Utviklingshemming nevnes ikke i omtalen. Regelverket er skrevet for eldre, men gjelder også boliger for vår gruppe. CRPD er en del av menneskerettsloven fra 1. januar 2026. Artikkel 19 gir rett til å velge hvor og med hvem man bor, og til ikke å måtte bo i en bestemt boform. NFU anser CRPD som krav som følger av annet regelverk, og som har forrang foran annen lov. Proposisjonen drøfter ikke CRPD.
NFU har lenge ment at boliger for mennesker med utviklingshemming hører hjemme i den ordinære boligpolitikken, under Kommunal- og distrikts departementet. Når boligen finansieres som en heldøgns omsorgsplass, blir den planlagt ut fra tjenestene og ikke ut fra hvordan den enkelte vil bo. Tilskuddet til utleieboliger over Kommunal- og distrikts departementets budsjett er avviklet (kap. 581 post 76), og investeringstilskuddet er i praksis det eneste statlige tilskuddet som bygger boliger for mennesker med utviklingshemming.
NFU mener: Kravene i Husbankens veileder om små bofellesskap, ingen institusjonspreg og plassering i ordinære bomiljøer må videreføres for boliger til mennesker med utviklingshemming, og forskriftsfestes. Komiteen bør be regjeringen redegjøre for hvordan ordningen er forenlig med CRPD artikkel 19. På sikt bør boligene finansieres gjennom Husbankens ordinære ordninger.
Regjeringen foreslår å avvikle vertskommunetilskuddet. Kommuner der beboerne utgjør under en halv promille av befolkningen mister tilskuddet allerede i 2027. For de andre trappes det ned fra 2028 «uavhengig av gjenlevende beboere», med siste tilskuddsår i 2031. Bevilgningen kuttes med 218,8 mill. kroner i tillegg til ordinært frafall, til 364,2 mill. (kap. 760 post 62). Stortinget ba 16. juni i år regjeringen om å videreføre tilskuddet (vedtak 1036). Regjeringen ber nå om å få oppheve det vedtaket (romertallsvedtak X).
NFU er imot dette forslaget.
Tilskuddet ble opprettet for de menneskene som valgte å bli boende i institusjonskommunen da HVPU ble avviklet. De lever fortsatt, de er eldre, og mange har store behov for tjenester. Ordningen var bygget slik at tilskuddet faller bort når beboerne faller fra. Regjeringens forslag kobler pengene fra menneskene. Kommunene mister tilskuddet mens beboerne fortsatt bor der.
Beboerne i vertskommuneinstitusjonene telles heller ikke med i utviklingshemming-kriteriet i kostnadsnøkkelen (Grønt hefte). Når tilskuddet forsvinner, får kommunen altså ingen kompensasjon gjennom inntektssystemet. Risikoen er at tjenestene til de eldste menneskene med utviklingshemming i landet blir bygget ned, spesielt i små kommuner med stramme budsjetter.
NFU mener: Vedtak 1036 må stå ved lag. Vertskommunetilskuddet må videreføres etter dagens modell, der tilskuddet følger beboerne så lenge de lever.
I 2025 overprøvde statsforvalterne 2 380 vedtak om tvang overfor mennesker med utviklingshemming og godkjente 89 prosent. Det ble gjennomført 120 stedlige tilsyn, en betydelig nedgang fra året før. Departementet skriver selv at antallet er for få, at høy saksinngang og prioriteringer hos statsforvalteren er en del av årsaken, og at tilsynene som ble gjennomført avdekket flere lovbrudd (Prop. 1 S HOD s. 187–188).
Statsforvalterne får 324 mill. kroner mer på kap. 1520. Men 248 millioner er flyttet fra andre departementer for oppgaver som allerede finnes, og de eneste friske pengene, 10 mill., går til digital sikkerhet (Prop. 1 S DFD s. 60–61). Ingenting er satt av til tilsyn med tvang og makt.
Stedlige tilsyn er den eneste måten å se hvordan tvangen faktisk utøves i hjemmet til den det gjelder. Når ni av ti vedtak godkjennes på papiret og bare et fåtall følges opp på stedet, er rettssikkerheten til mennesker med utviklingshemming svekket. CRPD artikkel 14 og 16 forplikter staten til å beskytte mot vilkårlig frihetsberøvelse og overgrep, og til effektivt tilsyn med tjenester for personer med funksjonsnedsettelse.
NFU mener: Statsforvalterne må få øremerkede midler til stedlige tilsyn med tvang og makt, og komiteen bør be regjeringen sette et konkret mål for antall tilsyn.
Regjeringen foreslår å avvikle kompetansetilskuddet for tjenester til mennesker med utviklingshemming (9 mill. kroner) og opplæringsmateriellet Mitt livs ABC (7,1 mill.). Pengene legges inn i et nytt omstillingstilskudd til kommunene, som skal gi bedre ressursutnyttelse og legges inn i rammetilskuddet i 2030 og 2031 (kap. 760, s. 212–219). NAKU, Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming, får 7,4 mill. kroner. Posten er ikke prisjustert, så NAKU får reelt mindre (kap. 760 post 71, s. 233).
NAKU er det eneste faste nasjonale fagmiljøet for tjenester, deltakelse og livskvalitet til mennesker med utviklingshemming. Samtidig evalueres NAKU nå, og sentralisering eller sammenslåing med andre miljøer er mulige utfall. Regjeringen samler også kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten i en ny virksomhet under Helsedirektoratet (s. 166 og 259). Svekkes NAKU i en slik prosess, står feltet igjen uten et eget fagmiljø. CRPD artikkel 16 og 25 forplikter staten til både å beskytte mot overgrep og sikre likeverdige helsetjenester.
NFU mener: NAKU må videreføres og styrkes som et selvstendig nasjonalt kompetansemiljø. Kompetansetilskuddet og Mitt livs ABC må videreføres som øremerkede midler.
Proposisjonen inneholder ingen vurdering av hvordan forslagene forholder seg til CRPD, som ble en del av menneskerettsloven 1. januar 2026. NFU ber komiteen be regjeringen gjøre slike vurderinger for forslag som berører mennesker med funksjonsnedsettelse.
