NFU støtter at den utvidede TT-ordningen videreføres, men mener at mennesker med utviklingshemming også må få tilgang. Kuttet i postomdelingen må ikke svekke rettssikkerheten til dem som får brev på papir.
Det vises til Prop. 1 S (2026–2027) for Samferdselsdepartementet. NFU takker for muligheten til å gi innspill til komiteens behandling.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er en menneskerettighetsorganisasjon som arbeider for full deltakelse og likestilling, og mot diskriminering. NFU skal ivareta interessene til mennesker med utviklingshemming og deres familier overfor sentrale, regionale og lokale myndigheter. NFU har rundt 9 000 medlemmer.
NFUs viktigste standpunkter er:
Fra 1. juli 2027 skal Posten levere brev i postkassen én dag i uka. Kjøp av posttjenester kuttes fra 2 012 til 1 520,7 mill. kroner. Bare gratis fremsending av punktskrift til blinde og svaksynte er særskilt skjermet.
Mange mennesker med utviklingshemming bruker ikke digital post og har ikke BankID. Vedtak fra Nav, kommunen, helsetjenesten og vergemålsmyndigheten kommer til dem på papir. Når brevet kommer i postkassen bare én dag i uka, kan det ta opptil en uke ekstra før det kommer fram. Klagefristen løper fra brevet er mottatt, men mange brev har faste datoer, som innkallinger til møter og timer eller frist til en bestemt dag. Da blir tiden til å forstå brevet, få hjelp og svare kortere. Det rammer særlig dem som trenger støtte fra familie eller verge for å lese og svare. Stortinget har bedt regjeringen se på forvaltningsloven for å sikre at innbyggerne får alternativer til digitale løsninger. Regjeringen svarer at offentlig sektor fortsatt skal tilby ikke-digitale tjenester, og regner med det vedtaket som fulgt opp. Retten til å få brev og tjenester på papir blir altså ikke skrevet inn i loven. Den hviler på hver enkelt virksomhets praksis, samtidig som papirbrevet nå bruker lenger tid fram.
NFU mener: Endringen i postomdelingen må ikke svekke rettssikkerheten til dem som er avhengige av brev på papir. Komiteen bør be regjeringen sikre at offentlige virksomheter tar hensyn til lengre postgang når de setter datoer og frister i brev.
Regjeringen foreslår 377,4 mill. kroner til den utvidede TT-ordningen, mot 363,6 mill. i år. Ordningen videreføres som øremerket tilskudd til fylkeskommunene, i tråd med Stortingets vedtak.
Men ordningen omfatter fortsatt bare rullestolbrukere, blinde og svaksynte. Mange mennesker med utviklingshemming kan ikke reise kollektivt på egen hånd. De må lære ruter, håndtere bytter og forsinkelser, og forstå digitale billettsystemer. For dem er TT ofte eneste mulighet til å delta i fritid, frivillighet og sosialt liv. Den ordinære TT-ordningen varierer mye mellom fylkene, og tilbudet avhenger av hvor man bor. Det er ikke likeverdig. CRPD artikkel 20 forplikter staten til å sikre personlig mobilitet med størst mulig selvstendighet, og artikkel 30 gjelder retten til deltakelse i kultur og fritid.
Økningen på 3,8 prosent er om lag prisjustering. Den gir rom for dagens brukere, men ikke for nye grupper.
NFU mener: Den utvidede TT-ordningen må videreføres som øremerket tilskudd. Målgruppen må utvides til å omfatte mennesker med utviklingshemming, med en bevilgning som dekker det.
Tilskuddet til arbeids- og utdanningsreiser ligger under Arbeids- og inkluderingsdepartementet (kap. 634 post 78) og behandles av arbeids- og sosialkomiteen, ikke av denne komiteen. NFU tar det likevel med fordi ansatte i varig tilrettelagt arbeid faller mellom to ordninger. TT-ordningen gjelder fritids- og sosiale formål, og tilskuddet til arbeidsreiser gis ikke til dem. Tilskuddet øker fra 138,3 til 143,4 mill. kroner, og rundt 1 000 personer får det. Det gis bare til dem som er i ordinært lønnet arbeid eller arbeidsrettet utdanning. Ansatte i varig tilrettelagt arbeid (VTA) holdes utenfor.
Mange VTA-ansatte har utviklingshemming og kan ikke reise kollektivt til jobb på egen hånd. I dag avhenger det av familie, kommune eller bedrift om de kommer seg på jobb. Det er vanskelig å forsvare at retten til hjelp med arbeidsreisen avhenger av hvilket tiltak man er i. CRPD artikkel 27 om arbeid og artikkel 20 om personlig mobilitet peker samme vei.
NFU mener: Tilskuddet til arbeidsreiser må også gjelde ansatte i varig tilrettelagt arbeid. Endringen må gjøres under arbeids- og sosialkomiteens kapitler, men vi ber samferdselskomiteen være kjent med at denne gruppen i dag står uten noen ordning for reisen til jobb.
Regjeringen foreslår 10 mill. kroner til en pilot for samordning av offentlig betalt bestillingstransport i Agder og Trøndelag, som skal vare til 2029. Piloten omfatter skoleskyss, pasientreiser og tilrettelagt transport for personer med nedsatt funksjonsevne. Målet er «god ressursutnyttelse». Brukermedvirkning er ikke nevnt.
Samordning kan gi et bedre tilbud. Den kan også gi lengre reisetid, faste hentevinduer og mindre forutsigbarhet, og det er særlig krevende for mennesker med utviklingshemming.
NFU mener: Piloten må utformes sammen med brukerorganisasjonene, og evalueringen må måle reisetid, forutsigbarhet og hvordan tilbudet oppleves av brukerne.
Transport er en forutsetning for arbeid, utdanning, helsehjelp og et sosialt liv. Mange mennesker med utviklingshemming kan ikke reise med buss, tog eller trikk på egen hånd. For dem er TT og annen tilrettelagt transport den eneste måten å komme seg dit på. Proposisjonen inneholder ingen vurdering av hvordan forslagene forholder seg til CRPD, som ble en del av menneskerettsloven 1. januar 2026. NFU ber komiteen be regjeringen gjøre slike vurderinger for forslag som berører mennesker med funksjonsnedsettelse.
