NFU støtter at deltakere i VTA fortsatt skal ha fribeløp på 1 G. NFU mener departementet må presisere at også personer i tilsvarende tiltak som ikke er definert under VTA kan motta bonuslønn opptil 1 G uten reduksjon av uføretrygden.
Det vises til høringsnotat fra Arbeids- og sosialdepartementet som gjelder ovennevnte høring.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) støtter forslaget i høringsnotatets punkt 4.3 om at deltakere i VTA fortsatt skal ha et fribeløp på 1 G. Vi er enige med departementet i at bonuslønnen oppleves som en viktig motivasjon, og den spiller en viktig rolle for opplevelsen av en meningsfylt hverdag.
Det fremgår av høringsnotatet at videreføring av fribeløp på 1 G vil si at reglene for reduksjon for denne gruppen – deltakere i VTA – blir den samme som før, uavhengig av hvilken modell som velges for øvrige uføretrygdede. For deltakere i VTA fremgår det av forskrift om uføretrygd fra folketrygden § 3-1 at inntektsgrensen fastsettes lik inntekt etter uførhet tillagt 100 prosent av grunnbeløpet. Det fremgår av forskrift om forsøk med å gi kommunen ansvar for å arrangere tilrettelagt arbeid for personer med varig nedsatt arbeidsevne § 6 at deltakeren kan motta en lønn på inntil 1G uten at uføretrygden blir redusert.
NFU vil påpeke at denne gruppen etter vår mening består av flere enn de som er deltakere i statlig VTA og de som er deltakere i forsøk om å gi kommunen ansvar for å arrangere tilrettelagt arbeid. Det finnes også de som er i tiltak hvor de mottar bonuslønn, uten at det er definert under VTA. Eksempelvis der kommunen kjøper tiltaksplasser hos kommunale selskaper. For slike tilsvarende tiltaksordninger vil bonuslønnen utgjøre en like viktig motivasjon som for tiltak definert under VTA. På denne bakgrunn mener vi at departementet må presisere at også personer i tilsvarende tiltaksordninger som ikke er definert under VTA skal kunne motta bonuslønn opptil 1 G uten at uføretrygden reduseres.
