NFU er i hovedsak positive til forslagene om lån til boligkvalitet og startlån, men ber om utvidet veileder for tilgjengelighetstiltak og mener botidskrav for startlån kan være diskriminerende.
Det vises til høringsnotat fra Kommunal- og distriktsdepartementet som gjelder ovennevnte høring.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er en menneskerettsorganisasjon, som arbeider for full deltakelse og likestilling, og mot diskriminering. NFU skal ivareta interessen til mennesker med utviklingshemming og deres familier, overfor sentrale, regionale og lokale myndigheter. NFU har ca. 8700 medlemmer.
I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) eier over 80% av norske innbyggere sin egen bolig.1 For voksne personer med utviklingshemming er eierandelen betydelig lavere – undersøkelser tyder på at eierandelen for denne gruppen synes å være rundt 25% blant alle. For personer med utviklingshemming som mottar helse- og omsorgstjenester, er denne andelen lavere.2 Personer med utviklingshemming er av denne grunn også avskåret fra en av de vanligste spareformene i vårt samfunn. I undersøkelser gjort blant familiene til hjemmeboende voksne med utviklingshemming, oppgir nær 80% at de ønsker å eie selv.
NFU ønsker i hovedsak å gi tilbakemelding på høringsnotatets del 1 om forslag til endringer i lån til boligkvalitet og del 2 om forslag til endringer i startlån.
I høringsnotatets del 1, delkapittel 3, omtales lån til oppgradering av eksisterende bolig – § 2-5. Dagens hovedregel for lån til oppgradering av eksisterende boliger krever at oppgraderingsarbeidene må ha tiltak innenfor både energieffektivisering og tilgjengelighet. Husbanken har, med støtte fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), uttrykt at låneordningen vil bli mer målrettet og fleksibel dersom det åpnes for at lånsøker kan velge mellom energioppgradering og tilgjengelighetstiltak. NFU er enige i at dette kan føre til at flere kan benytte seg av ordningen, og at støtten brukes konkret til oppgraderingene det er størst behov for – og mener at dette er positivt.
NFU er generelt positive til Husbankens forslag i punkt 3.3.1 om en nedre grense på 2G i prosjektkostnad per bolig, da det er viktig å sikre at tilskuddet til aldersvennlig oppgradering av egen bolig kan benyttes selv om man får lån til oppgradering av eksisterende bolig. Det er også positivt at tiltaket i større grad sikrer forutberegnelighet, fremfor skjønnsmessige vurderinger.
Husbanken har i punkt 3.3.1.1 trukket frem at dagens § 2-5 i forskriften har en liste over tiltak innenfor tilgjengelighet og energieffektivisering som kan kombineres for å oppfylle vilkårene for å få lån til oppgradering, samt en liste over hvilke tiltak som er så «omfattende og gode» at de kan kvalifisere til lån alene. Forslaget fra Husbanken er at en ny forskrift kun skal ha et vilkår om at boligen blir vesentlig mer tilgjengelig, i tillegg til den foreslåtte nedre grensen på 2G for prosjektkostnader per bolig. NFU har forståelse for forslaget, men vil trekke frem at Husbankens veileder på nåværende tidspunkt bør utvides til å også omfatte andre tilgjengelighetstiltak. Det er positivt at veilederen vil kunne og skal suppleres i fremtiden, men da det i utredningen er kommet frem til at forskriften skal endres for å sikre økt måloppnåelse, synes det å være hensiktsmessig å faktisk supplere veilederen på dette tidspunkt. Om ikke, oppleves det som at reglene kun er endret ut i fra hvor de kan leses, og ikke i innholdet i seg selv. Dette ville også i større grad sikret enkel saksbehandling og forutsigbarhet – som er hensyn i forslaget om en nedre grense på 2G – i form av at saksbehandlere i færre tilfeller må gjøre konkrete vurderinger, da det er færre søknader om «andre» tilgjengelighetstiltak. For å utvide listen i veilederen, som i stor grad er rettet mot fysisk og motorisk tilgjengelighet, kan eksempelvis tiltak som sikrer sensorisk tilrettelegging, kognitiv tilgjengelighet, fysisk robusthet/skadeforebyggende tiltak for utagering og fysisk tilrettelegging for assistanse og/eller tjenesteytelse i hjemmet inkluderes.
NFU er bekymret for et negativt aspekt ved Husbankens forslag om å endre forskriften fra mulighet for lån til «oppgraderingstiltak som gir vesentlig mer tilgjengelige eller energieffektive boliger» fremfor mulighet for lån til «oppgraderingsprosjekter som bidrar vesentlig til en mer energieffektiv og tilgjengelig boligmasse». Dette aspektet er at det kan medføre at færre oppgraderingstiltak vil inneholde tilgjengelighetstiltak. NFU mener ikke at alle privatpersoner uten funksjonsnedsettelser i sine private boliger må gjennomføre tilgjengelighetstiltak fordi de søker lån fra Husbanken. Det vil derimot være positivt om de øvrige som får lån, jf. forskriftens § 2-2, altså foretak, kommuner og fylkeskommuner, i større grad må innta tilgjengelighetstiltak i sine oppgraderingsprosjekter, da det er rimelig å anta at disse i større grad vil brukes av flere forskjellige personer over samme tid som et privat hjem, og sannsynligheten for at tilgjengelighetsbehov er til stede, er større. NFU frykter at den foreslåtte endringen vil medføre at utbyggere i større grad vil prioritere energitiltak, fremfor å inkludere tilgjengelighetstiltak. Dette kan muligens løses ved å skille på lån til privatpersoner og øvrige, eller ved at Husbanken observerer hvordan regelverket slår ut på dette punktet og følger dette opp innenfor en gitt tidsramme.
I høringsnotatets del 2 omtales forslag til endringer i startlån. Innledningsvis vil NFU trekke frem at startlån er et viktig virkemiddel for å sikre at flere med funksjonsnedsettelse og varige boligfinansieringsproblemer skal kunne eie sin egen bolig. NFU vil understreke at personer med utviklingshemming må være en prioritert målgruppe for startlånet, spesielt med tanke på statistikken som kommer frem i våre innledende avsnitt i dette høringsinnspillet.
Høringen drøfter at kommunale retningslinjer skal være i samsvar med regelverket. I Husbankens undersøkelse om kommunale retningslinjer knyttet til startlån, trekkes det blant annet frem at et vanlig kommunalt fastsatt tildelingskrav for startlån, er krav om en viss botid i kommunen. Husbanken presiserer videre at det ikke er adgang til å ha retningslinjer som er usaklige eller strider mot annen lovgiving, eksemplifisert med diskrimineringslovgivningen. Det er ikke klart hvorvidt krav om botid er en retningslinje som er vurdert til å være i tråd med regelverket eller ikke. NFU vil stille spørsmål ved om det ikke er diskriminerende praksis at mennesker som har behov for startlån og oppfyller vilkårene for startlån på bakgrunn av sin funksjonsnedsettelse – spesielt med tanke på at midlene til disposisjon skal prioritere personer med utviklingshemming – får pålagt et krav om botid for å få startlån? I andre tilfeller der personer skal flytte til en kommune, har kommunen ingen rett til innspill på hvorvidt en person skal få lån i banken til å kjøpe hus i kommunen. I en situasjon der det stilles krav til botid, kan personer med utviklingshemming låses i et leieforhold med kommunen, der kommunen vil prioritere å ha mulighet til å flytte de som de selv ønsker i forhold til disponering av boliger og samlokalisering av helse- og omsorgstjenester, samtidig som de har frihet til å avslå eller innvilge startlån for de samme personene.
I del 2, delkapittel 2 i høringsnotatet omtales midlertidige inntekter og ytelser. NFU er positive til forslaget om at midlertidige inntekter og ytelser skal inngå i vurderingen av betjeningsevnen. For personer med utviklingshemming kan inntektsgrunnlaget bestå av ulike kombinasjoner av trygdeytelser, lønn fra tilrettelagt arbeid eller andre varige offentlige ytelser. Om slike inntekter automatisk tillegges liten vekt, kan det føre til at denne gruppen over tid har dårligere mulighet til å oppnå formålet med startlånet – skaffe seg en egnet bolig, og beholde den. NFU ser på det som en styrke å forplikte kommunene til å foreta en helhetlig og fremtidsrettet vurdering av hver søkers økonomiske situasjon, og håper at dette vil tilgjengeliggjøre startlånsordningen for personer med utviklingshemming som har stabile, men relativt lave inntekter.
Høringsnotatets del 2, delkapittel 3 omtaler nedbetalingsvilkår og løpetid. NFU støtter forslaget om å tydeliggjøre adgangen til lang løpetid for startlån. For personer med utviklingshemming vil boligfinansieringsutfordringene ofte være varige, og lang nedbetalingstid vil være avgjørende for at månedlige boutgifter senkes til et nivå som muliggjør eie av bolig. Organisasjonen ønsker at kommunene aktivt oppfordres til å benytte handlingsrommet som forskriften åpner for, når dette i større grad kan sikre en trygg og langsiktig bosituasjon, og håper at foreslått tydeliggjøring vil bidra til dette.
Slik NFU forstår punkt 7.2 i del 2, er forslaget en endring som kun er ment å presisere eller kodifisere gjeldende rett, og vi forstår at startlån er ment som en langsiktig finansiering, og ikke byggelån til oppføring av ny bolig. For personer med utviklingshemming og andre funksjonsnedsettelser kan det imidlertid være en utfordring at allerede tilrettelagte boliger er mangelvare – som kan innebære betjening av et lån, og betjening av et lån eller begrenset tilskudd til å tilgjengeliggjøre en bolig – og at det i mange tilfeller kan hende at nybygg er den beste løsningen. For personer med utviklingshemming, som i større grad har utfordringer med å få lån i private banker, er det også en risiko for at bankene er mer restriktive med byggelån enn vanlig boliglån. NFU ønsker ikke at personer med utviklingshemming i praksis får dårligere mulighet til å etablere seg i egen eid bolig på bakgrunn av sine økonomiske forutsetninger sett i lys av deres tilretteleggingsbehov og tiltak som må gjøres for å dekke disse. Organisasjonen ønsker gjerne en dialog med Husbanken om behovet for egne løsninger dersom denne gruppen har uforholdsmessige utfordringer med å etablere seg.
Departementet har gitt uttrykk for at de ønsker at høringsinstansene gir innspill om at nødvendig innbo kan bli inkludert i lånesummen. Vi har registrert at dette omtales i del 2, delkapittel 7.4. NFU støtter forslaget om at nødvendig innbo kan finansieres gjennom eller omfattes av startlånet. For personer med utviklingshemming vil tilgang til grunnleggende og nødvendig innbo – en forutsetning for å kunne etablere og opprettholde et selvstendig boforhold – da de i mange tilfeller har dårligere mulighet til å opparbeide seg egenkapital og har et varig lavt inntektsnivå. NFU er positive til presiseringsforslaget for øvrig.
NFU er positive til at det i høringsnotatet understrekes at startlån skal tildeles etter behovsprøving, at alle saker skal vurderes individuelt, og at det trekkes frem at kommunale retningslinjer ikke kan være så absolutte at de hinder vurderinger av den enkelte sak. NFU støtter endringsforslaget i del 2, delkapittel 7.5.3.
NFU håper at de foreslåtte endringene vil bidra til økt boligeierskap for gruppen personer med utviklingshemming. Generelt sett mener vi at de foreslåtte endringene vi har kommentert, samlet sett kan trekke i riktig retning.
2 https://samforsk.no/uploads/files/Utviklingshemmetes_bosituasjon_web.pdf
