Det vises til høringsnotat fra Helse- og omsorgsdepartementet som gjelder ovennevnte høring.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) har følgende merknader til høringen.
Vedrørende endring av tilsynsmyndighetenes plikt til å vurdere henvendelser om mulig pliktbrudd
Det fremgår av høringsnotatet at endringen som foreslås i pbrl. § 7-4a skal gi statsforvalteren større frihet til å vurdere om og hvordan anmodningen skal følges opp fra tilsynsmyndighetenes side. Departementet ønsker å åpne for en større adgang for statsforvalteren til å ikke følge opp anmodninger.
Samtidig gir departementet uttrykk for at de ser at det kan gi en manglende innfrielse av forventninger hos pasienter, brukere og pårørende dersom anmodninger om vurdering av mulig pliktbrudd ikke tas opp. Departementet skriver at det kan stilles spørsmål ved om pasient- og brukerinteressene og pasientenes rettssikkerhet blir tilstrekkelig ivaretatt dersom statsforvalteren ikke behandler alle anmodningene tilsynsmessig. Det er derfor, etter departementets vurdering, en forutsetning at helse- og omsorgstjenesten i større grad enn i dag håndterer henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet.
NFU er skeptiske til at det foreslås en forskyvning av tilsyns- og oppfølgingsansvar fra statsforvalterne til helse- og omsorgstjenestene. Muligheten til å få en vurdering av et overordnet organ, er en viktig rettssikkerhetsgaranti. Mange av våre medlemmer opplever å ikke få de helse- og omsorgstjenestene de har krav på fra kommunene. For mange av våre medlemmer og deres pårørende blir kommunikasjonen med tjenestetilbyderne i kommunen utfordrende etter mange års kamp for å få innfridd sine rettigheter. Det er også en vanlig tilbakemelding fra våre medlemmer at kommunen ikke besvarer henvendelser og spørsmål om innholdet i helse- og omsorgstjenesten. Dette er bare noen av mange årsaker som kan gjøre at personer med utviklingshemming ikke ønsker å gå via tjenesten før de tar kontakt med tilsynsmyndighetene. En svekket mulighet til å få vurdering fra statsforvalteren, vil innebære en svekkelse av rettssikkerheten til personer med utviklingshemming.
Slik vi ser det er det uheldig at det legges opp til at vurderinger av mulige lovbrudd i helse- og omsorgstjenestene i stor grad skal utføres av tjenestene selv. Vi mener at en slik internkontroll er en lite tilfredsstillende tilsynsordning som vil svekke tilliten til helse- og omsorgstjenesten for personer med utviklingshemming og deres pårørende.
På denne bakgrunn støtter vi ikke forslaget om endring av pbrl. § 7-4a.
Vedrørende presisering av plikt for helse- og omsorgstjenesten til å følge opp henvendelser om kvalitet og pasientsikkerhet fra pasienter, brukere og pårørende
I høringsnotatet foreslås det lovendringer i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven som innebærer at virksomheter i helse- og omsorgstjenesten må legge til rette for at pasienter, brukere og pårørende kan rette henvendelser om kvalitet mot virksomheten og at de får svar.
Etter vårt syn følger en slik plikt, som departementet er inne på, allerede av lovgivningen i dag, og i alle fall av alminnelig forvaltningsskikk. Således er det påfallende at det er behov for å lovfeste helse- og omsorgstjenestenes plikt til å svare på henvendelser. Samtidig er vår erfaring at det er mange kommuner som ikke svarer på forespørsler og anmodninger, og på denne bakgrunn støtter vi en lovfesting av plikt til å følge opp henvendelser. Vi mener imidlertid, som redegjørelsen over viser, at slik lovfesting bør gjennomføres uten at retten til å få en vurdering fra statsforvalteren svekkes.
NFU er positive til at det lovfestes en tidsfrist for når en henvendelse senest skal besvares av helse- og omsorgstjenesten. Som vi har vist til, sviktes det i mange kommuner når det gjelder tilbakemelding på henvendelser vedrørende helse- og omsorgstjenester fra personer med utviklingshemming og deres pårørende. En tidsfrist vil kunne bidra til at kommunene bevisstgjøres sin plikt og at det blir en mer ensartet praksis blant kommunene.
Videre er vi enige med departementet om at det ikke bør stilles krav om at pasienter og pårørende må ha lagt frem en henvendelse om kvalitet og pasientsikkerhet for tjenesten før det kan rettes en eventuell anmodning om vurdering av mulig pliktbrudd mot tilsynsmyndigheten.
Vedrørende endringer i helsepersonelloven om administrative reaksjoner
Som det fremgår av høringsnotatet er formålet med reaksjonene å bidra til pasient- og brukersikkerhet og tillit til helse- og omsorgstjenesten. NFU har ikke særskilte merknader til de konkrete forslagene, men vil i denne forbindelse fremheve at vår erfaring er at det sjelden eller aldri ilegges administrative reaksjoner i saker som gjelder hendelser overfor personer med utviklingshemming. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra våre medlemmer tror vi ikke dette skyldes at det ikke begås brudd på helsepersonelloven overfor personer med utviklingshemming.