Innlemmelsen betyr ikke nødvendigvis at vi får mange nye rettigheter, men de vi har blir styrket. Det er en etterlengtet anerkjennelse av at våre rettigheter veier like tungt som alle andres.
Hvor raskt vi vil merke endringene gjenstår å se. Siden Norge underskrev CRPD i 2008, har NFU brukt konvensjonen som argument i klagesaker, høringer og uttalelser. Men det er først nå forvaltningen er nødt til å ta hensyn til konvensjonen. Til tross for dette ser vi dessverre at fokuset på kommunenes dårlige økonomi kan medføre at det ikke vil være helt lett å få gjennomslag. Både Kommunekommisjonen og Helsepersonellkommisjonen sine utredninger peker mot reduserte tjenester, større institusjonslignende boliger og en forventning om at den enkelte må nedjustere drømmen om et selvstendig liv.
NFU vil så klart ikke la oss stoppe av dette og vil jobbe videre med fullt trykk for at CRPD ikke bare skal være teori, men også gi faktiske bedringer i praksis.
Vi ser allerede konkrete resultater. Nylig ble en person med utviklingshemming nektet pass med den begrunnelse at vedkommende «ikke ville klare seg alene i utlandet». NFU tok umiddelbart kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet. Under en time senere hadde de instruert Politidirektoratet: Med henvisning til CRPD er det ikke lenger lov å nekte pass på dette grunnlaget.
I slutten av februar vil dommen i saken om oppsigelse av en husleiekontrakt i Stange kommune foreligge. I denne saken har mye av argumentasjonen handlet om CRPD og dens betydning i husleiesaker.
Ytterligere en sak om oppsigelse av husleiekontrakter vil bli behandlet i februar.
NFU bistår i begge sakene.
Det blir interessant å se om kommuner og statsforvaltere nå tar konvensjonen aktivt i bruk. Det er først og fremst i forvaltningen vi forventer at CRPD skal legges til grunn. Målet er ikke et ras av saker i domstolene – det krever for mye både personlig og økonomisk av den enkelte – men at rettighetene respekteres der beslutningene tas.
Skrevet av
Hedvig Ekberg
