Helse- og omsorgstjenesteloven er tydelig: Tjenestene skal gi den enkelte mulighet til å leve og bo selvstendig. Alle skal kunne ha en aktiv og meningsfylt tilværelse sammen med andre.
Vår årlige konferanse gikk av stabelen 20. mars. Hovedtemaet var individuelle tjenester – et område som har vært under sterkt press i mange år. Helse- og omsorgstjenesteloven er tydelig: Tjenestene skal gi den enkelte mulighet til å leve og bo selvstendig. Alle skal kunne ha en aktiv og meningsfylt tilværelse sammen med andre.
Men hvordan står det egentlig til med denne rettigheten i praksis?
Vi ser klare tegn på at det blir stadig vanskeligere å få individuelle tjenester. Dette skjer samtidig som kommunene bygger stadig større samlokaliserte boliger. Tanken bak disse stor-boligene er ofte økonomisk effektivisering, ikke nødvendigvis å oppfylle lovens krav om et meningsfylt liv.
Når systemet settes foran enkeltmennesket, forsvinner muligheten til å bestemme over egen hverdag.
Hvordan kan vi snu denne utviklingen? En løsning er å bruke prinsippene fra Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i alle typer tjenester. BPA er en måte å organisere den personlige assistansen du trenger for å utføre alle gjøremål i dagliglivet. Med en BPA-ordning er det du selv som bestemmer hva assistenten skal gjøre, samt når og hvor assistansen skal finne sted.
Det burde ikke være utenkelig å jobbe på denne måten også i andre former. Pasient- og brukerrettighetsloven slår fast at alle har rett til å medvirke. Loven sier faktisk at det skal legges stor vekt på hva personen selv mener.
Det er dessverre stor forskjell på å ha rett og det å få rett. Norge har mange gode lover og sterke intensjoner, men de betyr lite hvis de ikke blir fulgt opp i kommunene.
NFU skal gjøre alt vi kan for at lovens ord blir til virkelighet for våre medlemmer. Vi gir oss ikke før individuelle tjenester er en selvfølge for alle.
Skrevet av
Hedvig Ekberg
