Koster det noe å ha verge?

Kort fortalt: Noen ganger. Nærstående verger er som regel gratis. Alminnelige og faste (profesjonelle) verger får betalt – og det må du ofte betale selv.

Svar:

Noen ganger. Det kommer an på hvem som er vergen din, og hvor mye du har i inntekt. Det finnes tre typer verger:

• Nærstående verge – for eksempel søsken eller foreldre. Som regel gratis.
• Alminnelig verge – en nabo, venn, kollega eller andre du kjenner som ikke er nærstående. Alminnelige verger får betalt 5 000 kr i året for et ordinært vergemål, og 7 500 kr i året for et særlig krevende vergemål. Dette må du selv betale.
• Fast (profesjonell) verge – oppnevnt av Statsforvalteren, ofte økonomer, advokater eller lignende. Faste verger får betalt 10 000 kr i året for et ordinært vergemål, og 15 000 kr i året for et særlig krevende vergemål. Dette må du selv betale.

Statsforvalteren skal dekke det vergen har krav på i noen tilfeller: hvis du har en inntekt (før skatt) som er lik eller mindre enn minste årlige sats for uføretrygd, pluss renteinntekt på formue – og i tillegg har en formue på 50 000 kr eller mindre. Mange personer med utviklingshemming har ung uføre-trygd, og har dermed for høy inntekt til at Statsforvalteren betaler vergen.

Prisene som er nevnt her er satsene som gjelder fra 1. januar 2025, og de kan endre seg. Du kan sjekke satsene på nav.no/grunnbelopet.

Relaterte spørsmål

• Hvordan får man verge – og hvem kan være verge?
• Hva skjer med pengene mine når jeg har verge?

Kilde: vergemålsforskriften §§ 16, 17 og 18, folketrygdloven § 12-13 (2).