Bolig og husleie

Hva gjør jeg hvis kommunen ønsker at jeg skal flytte?

Sist oppdatert: 8. september 2026

Kort fortalt: Kommunen kan som et veldig klart utgangspunkt ikke bestemme at du skal flytte. Hva du gjør, avhenger av om du leier av kommunen eller eier selv – men klag alltid på vedtak om flytting.

Svar:

Mennesker med utviklingshemming har lik rett som enhver annen i Norge til å bestemme hvor, med hvem og hvordan de vil bo. Kommunen kan derfor som et veldig klart utgangspunkt ikke bestemme at du skal flytte. Ønsker du ikke å flytte, må kommunen ha et tvangsgrunnlag for å kreve det.

Hva du kan gjøre, avhenger av hvordan og hvor du bor nå.

Jeg leier leilighet av kommunen: Da må kommunen si opp leieavtalen din etter husleielovens regler (se eget svar om utleiers oppsigelse). Gjør kommunen ikke det, har den ikke tvangsgrunnlag for å tvinge gjennom flytting. Husk også: gir kommunen deg tilbud om ny leilighet, er det opp til deg om du vil takke ja.

Jeg eier egen leilighet: Da skal det mye til for at kommunen kan si at du må flytte. Retten til å bestemme selv gjelder uavhengig av om du mottar tjenester fra kommunen eller ikke. Kommunen har ikke myndighet til å fatte vedtak om flytting, og kan heller ikke si at du må bo et bestemt sted for å motta nødvendige helse- og omsorgstjenester. Er for eksempel nattevakt en nødvendig tjeneste for deg, har du i utgangspunktet rett til å motta den der du selv ønsker å bo.

Kommunen har likevel noen muligheter til å kreve et bestemt bosted hvis du mottar helse- og omsorgstjenester: der det vil føre til store praktiske problemer, eller være uforholdsmessig ressurskrevende, å gi deg de nødvendige tjenestene i hjemmet ditt. Et klart eksempel er hvis du bosetter deg midt på et fjell og samtidig trenger hjemmesykepleie tre ganger om dagen. Hvor grensen går, er ikke tydelig avklart. NFU mener det må svært mye til for at en kommune kan kreve at du flytter for å motta tjenestene dine – dårlig kommuneøkonomi er ikke tilstrekkelig.

Om samlokalisering: Mange kommuner vil spare penger ved å samlokalisere tjenester og innbyggere med store hjelpebehov, ofte med argumentet om større kompetansemiljø. Forskning viser derimot at større bofellesskap og samlokalisering ikke gir bedre tjenester: individuell tilpasning blir vanskeligere, bruken av tvang og makt øker – og på sikt er det dyrere for kommunene. På 90-tallet, med HVPU-reformen, ble de store institusjonene lagt ned fordi menneskene som bodde der ikke levde gode, individuelle liv. Nå ser vi at vi er på vei tilbake.

Slik gjør du det (huskeliste fra NFUs jurister):

  1. Kommunen kan ikke fatte vedtak om at du må flytte – klag på vedtaket!
  2. Be om oppsettende virkning av vedtaket.
  3. Oppgir kommunen praktiske vanskeligheter eller ressurser som grunn: argumenter for hvorfor det er viktig at du blir boende – og ta kontakt med NFU!

[Hjemler fra kilden: CRPD artikkel 19, Grunnloven § 106, EMK artikkel 8, pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1, den ulovfestede vilkårslæren.]

Nedlastbare maler

Skrevet av

Del med andre

Finner du ikke det du leter etter?

Start med å velge et tema som passer spørsmålet ditt. Du får veiledning, artikler og relevante dokumenter samlet på ett sted.

Relaterte spørsmål

Hva er forskjellen på en tidsbestemt og tidsubestemt leiekontrakt?

Hvem er ansvarlig for vedlikehold av boligen min?

Hvilke rettigheter har jeg til bolig gjennom kommunen?

Hvor høy kan leien min være – og kan utleier endre den?

Jeg leier bolig – hvilke regler gjelder?

Jeg og utleieren min blir ikke enige – hva gjør jeg?