NFU mener at forslaget ikke sikrer god utdanning og livslang læring for mennesker med utviklingshemming, og at det ikke er vurdert opp mot CRPD.
Det vises til Prop. 1 S (2026–2027) for Kunnskapsdepartementet. NFU takker for muligheten til å gi innspill til komiteens behandling.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er en menneskerettighetsorganisasjon som arbeider for full deltakelse og likestilling, og mot diskriminering. NFU skal ivareta interessene til mennesker med utviklingshemming og deres familier overfor sentrale, regionale og lokale myndigheter. NFU har rundt 9 000 medlemmer.
NFUs viktigste standpunkter er:
Stortinget ba i vedtak nr. 65 fra 28. november 2024 regjeringen om å legge frem en konkret strategi for å sikre spesialpedagogisk kompetanse i skolen og tilstrekkelig kapasitet i PP-tjenesten. Regjeringen viser til deres to generelle tilskuddsordninger for kollektiv kompetanseutvikling og for videreutdanning (kap. 226 post 22, s. 42 og 106-108), og uttaler at vedtaket er fulgt opp.
NFU mener at generelle kompetanseordninger ikke er en konkret strategi for å sikre spesialpedagogisk kompetanse. Det stipuleres ikke hvilken kompetanse skolene skal ha eller hvordan PP-tjenestens kapasitet skal styrkes og verifiseres. Det kommer heller ikke frem hvordan elever skal sikres et likeverdig opplæringstilbud uavhengig av bosted og kommuneøkonomi.
For elever med utviklingshemming kan mangel på slik kompetanse medføre lave forventninger, tvetydige opplæringsmål og et undervisningsopplegg som ikke utnytter elevens læringspotensiale fullt ut. Det er et stort behov for kompetanse om utviklingshemming, alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), sammensatte behov og inkluderende praksis. Inkludering i opplæringen kan ikke være avhengig av lokale prioriteringer.
NFU mener: Det må legges frem en strategi for sikring av spesialpedagogisk kompetanse i skolen og tilstrekkelig kapasitet i PP-tjenesten – en strategi med tidsrammer og tilstrekkelig finansiering. Strategien må ta for seg mål og forplikte til rapportering, og bør omfatte utviklingshemming, ASK og inkluderende opplæring konkret.
Statpeds bevilgning i budsjettet er foreslått økt fra rundt 711,4 millioner kroner i saldert budsjett 2026 til rundt 731,5 millioner kroner i 2027. Dette utgjør en økning på ca. 2,8 % (kap. 230, s. 123-127). Anslått lønnsvekst i 2027 er høyere, og ligger på 4 %.
NFU er bekymret for om bevilgningen opprettholder Statpeds kapasitet.
Statped ga i 2025 støtte i enkeltsaker til 328 kommuner. Statpeds bistand til kommuner, fylkeskommuner og PP tjenester når elver har behov for særskilt tilrettelegging er særlig viktig når elevens behov er sammensatt eller lavfrekvent, og kompetansen ikke finnes lokalt. Kombinert med mangelen på en konkret strategi for sikring av spesialpedagogisk kompetanse i skolen, risikerer elever med behov for tilrettelegging som krever spesialpedagogisk kompetanse å være utsatt for svikt fra lokalt og statlig hold.
NFU mener: Det må avklares hvorvidt Statped eventuelt får full kompensasjon for lønnsveksten. Om foreslått bevilgning innebærer redusert kapasitet hos Statped, må denne økes for å sikre tilgangen på spesialiserte fagmiljøer og et likeverdig tilbud i hele landet.
Det er foreslått kutt i tilskuddet til Kunnskapsdepartementets studieforbund; Akademisk Studieforbund, Studieforbundet Livslang Læring og Studieforbundet næring og samfunn. Bevilgningen er foreslått redusert fra rundt 67,3 millioner kroner i saldert budsjett 2026 til 34,8 millioner kroner i 2027, som innebærer reduksjon på 48% (kap. 254 post 70, s 150-152). Parallelt med dette foreslås betydelige kutt i tilskuddene til studieforbundene under Kultur- og likestillingsdepartementet (Prop. 1 S (2026-2027) for Kultur- og likestillingsdepartementet, kap. 315 post 73, s. 36-38). Studieforbundene finansierer et bredt spekter av opplæringsaktiviteter i frivillige organisasjoner over hele landet. Studieforbundene bidrar til opplæring utenfor det formelle utdanningssystemet, og til kursvirksomhet i frivillige organisasjoner.
For personer med utviklingshemming kan kurs hos disse frivillige organisasjoner være viktige for å få kunnskap om rettigheter som selvbestemmelse og medvirkning, og om organisasjonsarbeid. Kurs og grupper som er tilrettelagte og med fysisk deltakelse – som følgelig styrker og bidrar til sosial deltakelse – kan være dyrere å gjennomføre enn standardiserte digitale tilbud. Det foreslåtte kuttet vil kunne medføre færre kurs, høyere egenandeler for deltakere, større belastning på lokale frivillige og følgelig også negativt påvirke rekrutteringen av frivillige.
Det foreslåtte kuttet kommer også samtidig som at mange frivillige organisasjoner opplever betydelig inntektsbortfall. Når de offentlige tilskuddene reduseres, svekkes rammevilkårene for frivilligheten ytterligere.
NFU mener: Kuttet i kap. 254, post 70 må reverseres, og bevilgningen bør minimum videreføres på 2026-nivå, prisjustert. Endringer i ordningen bør konsekvensutredes i forhold til mennesker med funksjonsnedsettelser, de frivillige organisasjonene som er til for dem, og hvordan endringer er forenelig med pliktene som følger av CRPDs – som er en del av menneskerettsloven fra 1. januar 2026 – artikkel 24.
Departementet har i proposisjonen foreslått å redusere stipendandelen som elever ved folkehøgskoler kan få fra Lånekassen, og innebærer at andelen av lånet som kan omgjøres til stipend, blir redusert fra 40 til 15 prosent fra og med høsten 2027(kap. 2410, s. 199-211 samt omtale på s. 149).
For mange unge med utviklingshemming er folkehøgskole en av få reelle tilbud om opplæring og utvikling etter videregående opplæring. Folkehøgskolen kan gi trening i å bo et annet sted enn hjemme hos foreldrene, utvikling i praktiske ferdigheter, større selvstendighet og føre til vennskap og deltakelse i et inkluderende fellesskap.
Det er oppgitt at målet med endringen er at «flest mulig» skal komme raskt i gang med høyere utdanning og ut i arbeid. Dette formålet treffer dårlig for unge som i stor grad ikke har tilgang til høyere utdanning, eller forutsetninger for å kunne kvalifisere til opptak i høyere utdanning. Parallelt er det foreslått å oppheve Stortingets anmodningsvedtak (Vedtak 617 og 619, 6. mai 2025) om 1000 nye VTA-plasser i året (Prop. 1 S (2026-2027) for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, s. 67-68), og det er kjent for NFU at muligheten for personer med utviklingshemming til å komme seg i arbeid er langt lavere enn for befolkningen for øvrig – som tilsier at det ikke er arbeidsplasser å «raskt» komme seg ut i.
NFU mener: Foreslått reduksjon i stipendandelen for folkehøgskoleelever må revurderes, da begrunnelsen for og målet med forslaget slår skjevt ut for unge med utviklingshemming. Subsidiært bør elever med funksjonsnedsettelser som innebærer varig uførhet og begrensede muligheter i arbeidslivet, og behov for særskilt tilrettelegging skjermes gjennom en alternativ ordning – en ordning som ikke skaper nye barrierer i forhold til dokumentasjon ol.
Proposisjonen inneholder ingen vurdering av hvordan forslagene forholder seg til CRPD, som ble en del av menneskerettsloven 1. januar 2026. NFU ber komiteen be regjeringen gjøre slike vurderinger for forslag som berører mennesker med funksjonsnedsettelse.
