Da vi besøkte en familie i Addis Abeba i november 2025, møtte vi en mor som hadde gått fra å tro at sønnens utviklingshemning var en forbannelse, til å bli en sterk forkjemper for hans rettigheter.
Da hun forstod at familien hadde rett til et verdig og egnet hjem, bestemte hun seg for å kjempe for det. Hun ga seg ikke før myndighetene lyttet.
Moren er enke og bor sammen med sine tre barn. Sønnen Yordanos Alemayehu Semahuer 17 år og har alvorlig utviklingshemning. Familien har svært begrensede økonomiskeressurser, og det er en av døtrene som i dag forsørger familien.
Boligsituasjonen var vanskelig, og familien hadde behov for en bolig som i større grad vartilpasset Yordanos og hans behov.
I mange år trodde moren at sønnens utviklingshemning var en forbannelse. Hun haddelite kunnskap om utviklingshemning og visste heller ikke hvilke rettigheter sønnenhennes hadde.
Så ble hun kjent med FENAID.
Gjennom kurs og opplæring lærte hun at utviklingshemning ikke er en forbannelse, men en naturlig del av menneskelig mangfold. Hun lærte også om rettighetene som følger av FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), blant annet retten til liv (artikkel 10) og retten til å leve et selvstendig liv og være en del av samfunnet (artikkel 19).
Den nye kunnskapen ga henne mot.
Moren bestemte seg for å kontakte lokale myndigheter for å få hjelp til en bedre bolig. Hun skrev brev og ba om økonomisk bistand. Hun fikk avslag.
Men hun ga seg ikke.
Hun skrev på nytt, deltok i møter og tok Yordanos med seg for å vise myndighetenefamiliens virkelighet. Da hun fortsatt ikke fikk gjennomslag, gjorde hun det klart at hunville ta saken videre til høyere myndigheter.
Til slutt fikk hun gjennomslag.
Familien fikk tilbud om en kommunal bolig med svært lav husleie. Boligen er også bedretilrettelagt for rullestol og mer egnet for Yordanos og resten av familien.
For familien betyr boligen mer enn bare fire vegger og et tak. Den gir større trygghet, verdighet og mulighet til å leve et bedre hverdagsliv.
Historien om moren er også historien om hvordan kunnskap kan skape forandring.
Fra å tro at sønnens utviklingshemning var en forbannelse, har hun blitt en tydelig stemme for mennesker med utviklingshemning og deres familier. Hun deler nå sine erfaringer med andre foreldre og er aktiv i sitt lokale FENAID-lag, hvor familiene møtes hver tredje måned.
Hun er blitt en rollemodell – både for andre familier og for lokalsamfunnet.
Historien hennes viser at kunnskap om rettigheter kan gi mennesker kraft til å kreve endring. For denne familien begynte endringen med kunnskap – og endte med et hjem.
Skrevet av
Helene T. Strøm-Rasmussen
