Tvang og makt
Kort fortalt: Fire vilkår må alle være oppfylt: andre løsninger er prøvd først, tvangen er faglig og etisk forsvarlig, tiltaket er forholdsmessig, og det hindrer eller begrenser vesentlig skade.
For at det skal være lov til å bruke tvang og makt overfor deg, må alle disse vilkårene være oppfylt:
Andre løsninger må være prøvd først. Tjenesteyterne har ikke lov til å bruke tvang mot deg hvis de ikke har prøvd andre løsninger først. Bruk av tvang skal være en siste utvei. Du kan lese mer om viktige årsaker til utfordrende atferd og mulige løsninger i punkt 4.5.2.2 i Helsedirektoratets rundskriv om rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt.
Bruken må være faglig og etisk forsvarlig. Tvangen må være forsvarlig i lys av anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og samfunnsetiske normer. Kravet innebærer at tvangen må være forsvarlig i lys av anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og hvilke samfunnsetiske normer som gjelder. Det betyr at dette kravet kan endre seg over tid hvis fagfeltet endrer seg, eller hvis normene i samfunnet endrer seg. Det er derfor vanskelig å gi ett svar på hva som ligger i dette kravet. Man kan likevel si noe om det.
Saken må være godt utredet. Bruken av tvang må baseres på en individuell vurdering av din situasjon, historie, eventuelle andre funksjonsnedsettelser og dine erfaringer med tidligere tiltak. Kommunen må derfor ha undersøkt disse tingene før de skriver et tvangsvedtak.
Kommunen må også vurdere forsvarligheten i lys av hvor inngripende tiltaket er. Noen typer fysisk tvang, som fastholding og nedleggelse, regnes som svært inngripende. Slik tvang kan lett gjøre deg redd, sint eller engstelig, eller gi en følelse av å bli krenket eller ydmyket. Dette kan være en stor belastning, særlig hvis tiltaket gjennomføres ofte og over lang tid. For mange personer med utviklingshemming kan det være særlig vanskelig å bearbeide slike opplevelser i ettertid. Det er ikke sikkert det alltid vil være forsvarlig å bruke slik inngripende tvang, selv om det kanskje er behov for det. Bruken av tvang må dessuten alltid være trygg for deg.
Tiltaket må være forholdsmessig. Belastningen du opplever ved tvangen må være rimelig i forhold til den positive virkningen – tvangen må fremstå rimelig i situasjonen. Et eksempel: krever tannpuss omfattende bruk av tvang, kan det være uforholdsmessig å gjennomføre den. Da kan det være aktuelt å pusse tenner litt sjeldnere og i tillegg gjøre andre ting for å ivareta tannhelsen. Er det derimot fare for at du skader deg selv eller andre alvorlig, vil det som regel være rimelig å bruke tvang.
Tiltaket må hindre eller begrense vesentlig skade. Dette vilkåret har to deler. For det første må det være fare for en vesentlig skade. Ikke alle skader er vesentlige: man ser på hvor alvorlig skaden er, hvem den rammer, hvor lenge den varer og om den kan rettes opp. En vesentlig skade kan være fysisk eller psykisk skade på deg selv eller andre, eller skade på ting. Skade på andre, eller andres ting, vil som regel være vesentlig. Skade på dine egne ting kan være vesentlig hvis tingene koster mye eller er viktige for deg og vanskelige å erstatte. For det andre må tvang være nødvendig for å hindre skaden. Det må være høy risiko for at skaden skjer uten tvang, skaden må ikke kunne stoppes på annen måte – og kommunen må velge den mildeste formen for tvang som fremdeles avverger skaden. Du finner flere eksempler på hva som er en vesentlig skade på side 73–77 i rundskrivet om tvang og makt.
Kilde: Helsedirektoratets rundskriv om rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt.
Skrevet av
Start med å velge et tema som passer spørsmålet ditt. Du får veiledning, artikler og relevante dokumenter samlet på ett sted.
