Kort fortalt: Tvang er tiltak du motsetter deg – og tiltak som er så inngripende at de regnes som tvang uansett, som å låse inn mat eller mobiltelefonen din.
Svar:
I loven er tvang definert på to forskjellige måter:
- tiltak som du motsetter deg
- tiltak som er så inngripende at de uansett motstand må regnes som tvang og makt
Tiltak som du motsetter deg: Alle tiltak som du motsetter deg, men som gjennomføres likevel, regnes som tvang og makt. Både fysisk og verbal motstand regnes som motstand etter loven. Mer dagligdagse former for muntlig påvirkning regnes likevel ikke alltid som tvang. Dette kan være beskjeder, forklaringer og motivering. Å lede noen med hånden på en vanlig måte regnes heller ikke som tvang.
Tiltak som er så inngripende at de regnes som tvang uansett: Ikke alle klarer å gjøre motstand, eller forstår nok av situasjonen til å gjøre motstand. Derfor sier loven at noen tiltak er så inngripende at de regnes som tvang uansett om man har gjort motstand eller ikke. Dette er tiltak man kan regne med at en person normalt ville motsatt seg. Noen eksempler er:
- å låse inn mat, drikke, godteri, tobakk, mobiltelefon, iPad eller datamaskin
- å oppbevare slike ting et sted du ikke får tak i dem
- å skru av internettilgang
- å låse dører i hjemmet ditt slik at du ikke kan bevege deg fritt
Slik gjør du det:
- Opplever du noen av tiltakene i listen uten vedtak? Det er tvang – og krever vedtak etter kapittel 9.
- Husk at også verbal motstand teller som motstand.
- Er du usikker på om noe er tvang? Kontakt NFUs jurister.
Relaterte spørsmål
Kilde: helse- og omsorgstjenesteloven § 9-2, Helsedirektoratets rundskriv om tvang og makt.