- Startlånordningen blir mer tydelig. Vi vil i større grad enn tidligere nå frem til de personene som er vanskeligst stilt på boligmarkedet, og som samtidig har økonomisk evne til å betjene et lån. Personer i målgruppen kan være lavtlønnede, enslige forsørgere, flyktninger og utviklingshemmede, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
Arbeiderpartiets boligpolitiske talsperson, Stine Renathe Håheim, utrykker at det ikke er tilstrekkelig å prioritere de ovennevnte gruppene.
– Vi mener de målgruppene som Sanner nevner blir for snevert. Vi mener også at ungdom som ikke kommer seg inn på boligmarkedet på annen måte også må ha en reell mulighet til å få startlån, sier hun til Dagens Næringsliv.
Det er imidlertid vanskelig å se de helt store forskjellene mellom kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sine uttalelser og tidligere signaler fra den rødgrønne regjeringen.
- Reglene må være tydelige på hvem som er målgruppen for startlån. Det er de med langvarige problemer med å få boliglån vi kan hjelpe med startlån. I Norge har vi et velfungerende lånemarked som kan tilby lån til de aller, aller fleste av oss, sa kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete (Sp) til Nationen den 29. juni.
Tidligere kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete sendte i februar 2013 et nytt forslag til forskrift om startlånsordningen ut på høring. Forslaget til forskrift var imidlertid mindre klart enn Navarsetes uttalelser til media.
Sosialpolitikk eller boligpolitikk?
Husbankens utlånsrammer har økt formidabelt de senere årene. Men antallet vanskeligstilte i boligmarkedet har vokst raskere. Situasjonen er et resultat av boligmangel som medfører at potensielle boligkjøpere overbyr hverandre og skaper en boligprisutvikling som vi knapt har opplevd maken til. Situasjonen har vært spesielt ille etter 2007.
Figur 1: Boligpris og byggekostnadsutvikling (Kilde: SSB)
Prisutviklingen har medført at uformuende med godt over gjennomsnittlige inntekter, blir å regne som vanskeligstilte i boligmarkedet. Hver femte unge boligkjøper i Midt-Norge har vært avhengig av startlånsordningen for å komme seg inn i boligmarkedet, sier Endre Jo Reite i Sparebank1 SMN til Trønder-Avisa. Utfordringene må være større i pressområdene hvor boligprisene er høyest.
Tilskudd og gunstige lån fra Husbanken er virkemidler som kan bidra til at spesielle grupper makter å komme seg inn på boligmarkedet. Startlånet er et sosialpolitisk virkemiddel. Men det å tilføre mer penger til folk som etterspør bolig, vil ikke øke tilgangen på boliger. Det vil først og fremst bidra til høyere boligpriser.
Den største svakheten med dagens situasjon, er mangelen på en boligpolitikk som sikrer tilstrekkelig tilgang på boliger. Husbankens tilskuddsordninger bidrar ikke til å løse dette problemet, men bidrar til uønsket prisvekst. Boligmangelen gjør at noen ikke kommer inn i boligmarkedet. Tilskuddsordningene er bestemmende for hvem som skal bli stående utenfor.
Husbankens virkemidler bør forbeholdes de gruppene som ikke vil ha mulighet til å komme inn i et velfungerende boligmarked. For alle andre grupper, er løsningen en nasjonal boligpolitikk.
Om kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner mener det samme som hans forgjenger, Liv Signe Navarsete, eller om han går lenger i å finsikte Husbankens boligsosiale virkemiddelapparat, vet vi ikke før forslaget til forskrift om startlån foreligger. For de brede lag bør en ikke fokusere på statlige lån og tilskudd, men en bør etterlyse en boligpolitikk som gjør at folk flest kan etablere seg i eget hjem.
Jens Petter Gitlesen