Helsedirektoratet fjerner siste rest av rettsikkerhet

Rettsikkerheten synes å være fraværende for enkelte i Hedmark. Om forholdene er tilsvarende i andre fylker, vet vi ikke, men NFU er kjent med tre saker fra Hedmark som følger samme mønster:

1. Personen med utviklingshemning hevdes å ikke ha samtykkekompetanse. Hovedrollen spilles her av habiliteringstjenesten i Hedmark hvor sjefpsykolog Børge Holden hevder at vedkommende person med utviklingshemning ikke har tilstrekkelig kompetanse til å ta stilling til hvem som kan ivareta hennes interesser

2. Fylkesmannen utpeker et fast verge som personen med utviklingshemning ikke har ønsket seg

3. Fylkesmannen kaster den nære pårørende til personen med utviklingshemning

4. Det profesjonelle verge som er oppnevnt av Fylkesmannen, blir av Fylkesmannen utpekt til å være personens nærmeste pårørende.

5. Det fattes et omfattende og inngripende vedtak om tvang og makt etter helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9

6. Verge ønsker ikke å klage på tvangsvedtaket

Personen som vedtaket gjelder, er uenig med vedtaket. Myndighetene hører ikke på vedkommende fordi personen mangler samtykkekompetanse. De som var nære pårørende er uenige med vedtaket, men disse er ikke lenger part i saken. Det profesjonelle verge følger fylkesmannens syn.

Resultatet er at vedtaket verken kan påklages eller bringes for domstolene. Fylkesmannen har nullet ut alle parter som ikke er enige med Fylkesmannen.

Det finnes en viss mulighet til å bryte prosedyren over. De som Fylkesmannen kaster som nærmeste pårørende kan påklage dette vedtaket til Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker. Imidlertid hevder Helsedirektoratet overfor Fylkesmannen i Hedmark at en kan kaste nærmeste pårørende:

«Formålet med å oppgi nærmeste pårørende er primært at de skal ivareta pasientens interesse/beste. Dersom det foreligger opplysninger som tilsier at nærmeste pårørende handler i strid med pasientens beste, for eksempel hvis vedkommende er anmeldt for å ha begått straffbare handlinger overfor pasienten, vil det være i strid med bestemmelsens formål (og reelle hensyn) at vedkommende har de rettigheter som etter lovverket tilkommer pasientens nærmeste pårørende. Det samme må gjelde i saker etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9.»

Fylkesmannen, med hjelp av habiliteringstjenesten, argumenterer for at nærmeste pårørende handler i strid med personens beste. Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker opprettholder Fylkesmannens vedtak om å fjerne nærmeste pårørende. Dermed har en i realiteten fjernet både klageretten og muligheten for en rettslig overprøving av Fylkesmannens vedtak om bruk av tvang og makt overfor personen med utviklingshemning.

De tre sakene fra Hedmark som følger oppskriften over, gjelder sakene fra Elverum, Stange og Kongsvinger som ble omtalt i Samfunn for alle nr. 5 2015.

Jens Petter Gitlesen