Helse- og omsorgsministeren svarer om tvang og makt

Stortingsrepresentant Freddy de Ruiter (A) stilte helse- og omsorgsministeren følgende spørsmål:

«En fylkesleder i NFU ble ilagt besøksforbud overfor en kvinne med lett utviklingshemning. Saken var oppe i tingretten, domsslutningen fra 19.10.2015 opphevet besøksforbudet. Begrunnelsen for opphevelsen var at det nå er fattet et vedtak om bruk av tvang og makt etter helse- og omsorgstjenesteloven. Vedtaket regulerer hvem kvinnen kan besøke og hvem som kan besøke henne.

Ser statsråden problemer med at helse- og omsorgstjenesteloven brukes som et alternativ til straffeprosessloven eller straffeloven?»

Svaret fra statsråden var i velkjent form, –jo mindre departementet ønsker å si, jo flere ord bruker de. Svaret inneholder, med få unntak, velkjente forhold. Forholdet mellom straffeloven og regelverket om bruk av tvang og makt overfor mennesker med utviklingshemning har vært debatert siden Røkkeutvalgets dager (se NOU 1991:20). Det interessante er ikke at det kan fattes tvangsvedtak knyttet til hendelser som kan være i strid med straffeloven, men i hvor stor grad og i hvilke situasjoner en kan fatte slike vedtak. Dessverre sier svaret fra statsråden ikke noe om dette.

Det at Norge har ratifisert FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og at Norge samtidig vedtok to tolkningserklæringer, er velkjent. Det samme gjelder kritikken mot tolkningserklæringene og myndighetenes forståelse av konvensjonen. Kritikken er velkjent for departementet og ble blant annet klart uttrykt i Likestillings- og diskrimineringsombudets rapport  «Ombudets rapport til FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne - et supplement til Norges første periodiske rapport». Av spesiell interesse i denne sammenhengen er kapittel 4: «Frihet fra tvang overfor personer med utviklingshemming og personer med demens».

På den annen side, kan det synes som departementet både er klar over kritikken og at det planlegges en oppryddingsjobb. I svare fra Helse- og omsorgsministeren, sies det at «Dagens regelverk inneholder flere regelsett som regulerer bruk av tvang i helse- og omsorgssektoren. Helse- og omsorgsdepartementet har igangsatt et arbeid med å vurdere dagens tvangsregelverk. Som en del av dette arbeidet vil departementet nøye vurdere om CRPD gjør det nødvendig å justere tvangslovgivningen». En mer folkelig oversettelse av utsagnet, vil kanskje være at departementet er klar over situasjonen og har startet arbeidet med å rydde opp. I den opprydningen, vil NFU delta!

Jens Petter Gitlesen