En politiker som Norge ikke trenger
Jevnlig eksponeres vi for politikere med et markeringsbehov som er større enn forstanden. Når Venstrepolitiker Sanna Sarromaa krever elev med Down syndrom ut av klassen, bør Trine Skei Grande vise at hun er partileder.
Etter ti minutters besøk i klassen til Phillip på Vingard skole, blir Venstrepolitiker Sanna Sarromaa provosert. Hun skriver brev til sine partikollegaer og hevder at Phillip som har Downs syndrom og autisme ikke hører hjemme i klassen.
En sak er at selv Sanna Sarromaa har begrenset innsikt etter et timinutters besøk. En verre sak er at Sanna Sarromaa fremfører usiviliserte holdninger fra historisk tid, – holdninger som både rammer enkeltpersoner og grupper.
Venstrepolitikeren Sanna Sarromaa har forsket på likestilling, men synes ikke å forstå at likestilling gjelder mer enn kjønn.
Ytringsfriheten henger høyt og Sanna Sarromaa benytter den mer enn de fleste. Hun poserer ofte i media. Markering er viktig for politikere, men de bør også tenke seg om. På dette feltet har Sanna Sarromaa åpenbart mye å hente.
Ansvarlige politikere bør tar avstand fra innholdet i Sanna Sarromaa sine ytringer.
Venstreleder Trine Skei Grande bør nå vise at hun er partileder. Hva mener Venstrelederen om inkludering og diskriminering? Hvordan mener Venstrelederen av vi skal utvikle oss mot et inkluderende samfunn og hvilken rolle skal den inkluderende skolen ha i det prosjektet? Hvordan forholder Venstre seg til profilerte lokalpolitikere som fremmer et menneskesyn som NFU har kjempet mot siden vi ble dannet i 1967?
Skal vårt samfunn styres av folk med holdninger som Sanna Sarromaa, blir det ikke lett å etterleve våre nasjonale politiske målsetninger og internasjonale forpliktelser i politikken overfor mennesker med funksjonsnedsettelser.
Jens Petter Gitlesen
11 juni 2015